Salomonisk

salomonisk

klok, rettferdig, upartisk

--

I språket vårt støter vi stadig på ord som stammer fra historiske hendelser og legender. Salomonisk er et slikt ord. Vi finner ordet i setninger som: "dette var en salomonisk løsning på problemet" eller "dommen som til slutt falt virket svært salomonisk". Ordet har vi fra den bibelske legenden om Kong Salomo og hans store visdom. 

I 1 Kongebok 3 leser vi historien som har ført til dette ordets bruk. Den handler om Salomos kløkt og klare sans for rettferdighet. To kvinner kommer til kongen med ett barn de begge mener er deres eget. Siden barnet er så lite, er det ikke mulig å se noen likhet til noen av kvinnene, men Salomo vet råd. Han kaller straks på en tjener og ber ham hogge barnet i to, så kvinnene få hver sin like del. Da skriker den ene kvinnen av redsel, og ber om at barnet skal gis levende til den andre kvinnen. Og dermed har Salomo fått sin ønskede reaksjon, og gir barnet levende til den første kvinnen.

Det finnes mange slike historiske og personrelaterte ord i vår dagligtale. Har noen et spartansk (nøysomt) møblert hus, så kommer dette av den beryktede greske bystaten Sparta, som i oldtiden var kjent for sitt nøysomhetsideal (fordi alle pengene og ressursene gikk til krigføring). Når vi kaller en person for narsissistisk (sykelig selvopptatt), sammenligner vi denne med den greske mytefiguren Narkissos som var så glad i seg selv at han druknet da han så sitt eget speilbilde i vannflaten. Og hvis situasjonene passer seg, kan vi kalle vår neste en judas (sviker), et bedre måltid lukullisk (overdådig) og et svar eller en replikk for lakonisk (knapp).