Hus (forbi)

Nei, disse nyhetene har gått meg hus forbi! Hus forbi? Når jeg tenker over det, er dette et temmelig snodig uttrykk. Jeg tipper at det har lite med hus (som man bor i) å gjøre, men hvor har vi uttrykket fra da?

Vi må ut av boligmarkedet, og inn i hasardspillenes uforutsigbare domene. Uttrykket vårt kommer fra brett-/kortspillet gnav (som jeg aldri hadde hørt om før jeg nå skriver dette). I det pussige spillet, der bytting av brikker står sentralt, kan spilleren som innehar brikken huset elegant si hus forbi!, og slipper dermed å bytte (dette er positivt). Med andre ord: denne spilleren blir hoppet over; gått hus forbi.

Dette er ikke det eneste huslige kortspillordet vi har. Både i yatzy og poker er jo fullt hus en svært gjev hånd; tre like og to like. Hvordan har den fått navnet sitt? Antageligvis kan vi se det i sammenheng med uttrykkets overførte betydning: å få høyeste poengsum * / full pott (hånden ble på engelsk tidligere kalt full-hand).


* Nå er det en stund siden min siste poker- eller yatzyrunde, men jeg minnes at hus var langt fra beste hånd. Men la oss bare akseptere at språket ikke alltid er logisk! (*snufs*)

Fabel

Av alt jeg hørte og lærte i barndommen, har noe festet seg spesielt godt. For meg er Esops fabler blant dette. Spennende fortellinger der dyr kan snakke, og med stor lærdom for både liten og stor? En gavepakke, rett og slett! Og de har levd i oss i over 2 500 år.

Selve ordet fabel kommer fra latin fabula, som betyr fortelling. I tillegg til Esops fortellinger, kan det også bety skrøne eller fantastisk fortelling. Herfra har vi både ordene fabeldyr (overnaturlig dyr fra eventyr/folketro), fabelaktig (jfr. synonymet eventyrlig) og verbet fable (fantasere/drømme).

Som historier med dype røtter, har Esops fabler preget språket vårt. Vi har dermed flere uttrykk som er hentet derifra. Her følger noen eksempler:

høyt henger de, og sure er de = å snakke nedsettende om noe fordi det er uoppnåelig.

Fra fabelen om reven i vingården som begjærte en drueklase, men fordi de hang for høyt, sa han at "de er sikkert sure", og lot som om han var uinteressert.

(å pynte seg med) lånte fjær = plagiat lønner seg ikke (i lengden)

Fra fabelen om kråken som pyntet seg med påfuglfjær før han skulle menge seg med de flotte. Han ble raskt avslørt, og fikk både sine kunstige og egne fjær plukket av seg.

å nære en slange ved sitt bryst = å hjelpe noen for så å måtte betale for det etterpå.

Fra fabelen om en mann som finner en stakkars, stivfrossen slange, og holder den inntil seg for å redde den fra kuldedøden, men blir selv stukket ihjel.

Kjepphest

Hva er en kjepphest? Og hva gjør vi egentlig når vi rir dem? La meg starte med en megetsigende illustrasjon. Dette er en kjepphest:

Ja. En lekehest med kjepp. Kjepphest. En sånn du brukte til cowboy- og indianerlek da du var fem. I overført betydning betegner kjepphesten en sak eller idé du brenner (i overkant) sterkt for. Uttrykket å ri sin(e) kjepphest(er) betyr dermed å kjempe for disse ideene.

Denne overførte bruken finnes både på tysk (Steckenpferd), engelsk (hobby-horse) og fransk (Cheval bâton). Hva er så sammenhengen mellom leken og uttrykket? En forklaring er at kjepphestene (i begge forstand) ikke fører noe sted (til forskjell fra en ekte hest), men å ri dem oppleves som meningsfylt i seg selv. I tillegg har det engelske hobby-horse gitt oss hobby, og om dem kan vi si jo det samme.

Galakse

Aller først vil jeg si dette: Jeg er ikke astronom (eller astrolog). Og jeg utgir meg heller ikke for å være det. Så hvis denne postens opplysninger skulle sette noen stellare sinn i kosmisk kok, ha meg på forhånd unnskyldt. Jeg er bare interessert i ordet!

Ordet galakse kommer simpelthen fra navnet vi har gitt vår egen: Melkeveien. På grunn av dens melkeaktige farge på nattehimmelen, ble den på gresk kalt galaxias kyklos, som betyr melkeaktig sirkel (fra gresk gala, melk). På latin har dette blitt oversatt med via lactea; melkeveien. Og et språkvåkent øye vil her kjenne igjen lactea fra andre melkerelaterte ord som laktose.

Til slutt vil jeg spørre: er Melkeveien en god oversettelse? Går ikke en ekte oversetter direkte til originalen, uten å få drahjelp fra andre forsøk? Det greske kyklos, hjul/sirkel finner vi igjen i syklus (noe regelmessig, i ring) eller sykkel (jfr. engelsk bicycle, to hjul). I diskusjon med en kamerat konkluderte vi med at den beste og urnorskeste oversettelsen av kyklos er kringle. Det er bare synd at ordet nå er reservert skistaver og bakverk. For Melkekringla - ja, det hadde vært noe.

Granat

Bomber og granater! I møte med dette ordet går mine første assosiasjoner til krig og eksplosjoner. Men i utgangspunktet er det ganske harmløst.

Ordet kommer fra latin granum, som betyr kjerne. Ordet har lenge blitt brukt om denne frukten, siden den har så mange kjerner. Granat(a) betyr "med (mange) kjerner". (Hånd)granat ble derfor brukt om eksplosiven, som også var mangekjernet. Fra granum har vi både eng. grain (korn) og norsk granitt (eg. "kornete bergart"). Alle disse ordene; kjerne, korn, og grain/granum er nært beslektet.

Korn er et gøyalt ord. Særlig på engelsk (corn) og tysk (Korn) har det vandret i betydning etter hva som er den mest utbredte kornsorten på værende tid og sted; hvete i England, rug i Tyskland eller mais i flere engelsktalende land. Sistnevnte har gitt oss ordet corny (rar), som fra USA ble brukt nedlatende bygdefolk som "lever av corn (mais)".

Til slutt må det nevnes at korn også kan brukes om geværsikte, antageligvis på grunn av sin runde form. Det er herfra vi har uttrykket tatt på kornet (jfr. midt i blinken).

Hurra(megrundt)

Hurramegrundt, dette går unna! En snodig, men frydefull interjeksjon jeg har støtt på ved jevne mellomrom. Etter en svært kvalitativ undersøkelse blant venner, har jeg funnet ut at uttrykket brukes om  både lek, overraskelse og gledesutbrudd. Og at det er reservert aldersgruppen 40 + *.

Jeg har ikke funnet noen harde fakta om når og hvor uttrykket figurerte først. Jeg vil dog anta at det har med hurra å gjøre. Gledesropet vi knytter til bursdager (gjerne av vår egen grunnlov) er nært beslektet med verbet hurre, som betyr å virvle, å suse rundt eller å dundre. Dette stemmer godt med at det ofte er mye lyd og bevegelse der hurra-ropet finner sted. Og det samme kan nok sies om hurramegrundt!

Opphavet til ordet hurre er det norrøne verbet hurra. Falk og Torp hevder vi har lånt det fra tysk, der det er en imperativ til verbet hurren, å bevege seg hurtig. Med andre ord: hurra = kjapp deg! Er det flere enn meg som nå assosierer til eng. hurry? (trykk på linken for å se om jeg har rett).

Og det er flere ord med språklig slektskap til hurre: både engelsk hooray og hurl (kaste), for å ikke å snakke om min favorittslektning: vårt norske hurlumhei.


* Undertegnede ikke enig i denne påstanden.

Hummer og kanari

hummer og kanari
en blanding av likt og ulikt

--

I forsamlingen fantes alle slags folk - både hummer og kanari. Nok et uttrykk jeg titt og ofte bruker, men aldri har somlet meg etter å gå nærmere etter i sømmene etymologisk. Før nå.

Uttrykket skriver seg til nyrike osloboeres restaurantvaner på starten av 1900-tallet. De nyrike ble viden kjent for å ødsle sin formue impulsivt og ukritisk, som å bestille en søt dessertvin (som kanarivin) inntil et salt hummermåltid. Hummer og kanari. En ulogisk match.

Uttrykket, slik jeg forstår det, betyr ikke at sammensetningen er dårlig. Bare at den er original eller utenom det vanlige. Selv har jeg hverken smakt kanarivin eller hummer, og langt mindre de to inntil hverandre. Kanskje jeg må prøve det før jeg virkelig kan bruke dette uttrykket rett?