Hippopotomonstrosesquippedaliofobi

hippopotomonstrosesquippedaliofobi
frykt for lange ord

--

Ja, du leste riktig. Dette kan kalles en definisjon på språklig paradoksalitet! Det er svært lite praktisk for en stotrende med denne diagnosen å skulle fremsi sitt problem for logopeden. Selvfølgelig er dette et konstruertt tulleord, men er det noen logisk sammenheng i ordet? Absolutt! Vi tar det steg for steg.

Hippo-potomonstro-sesquippedalio-fobi. Hippo er gresk og betyr hest. Potamos er gresk og betyr elv. Hippopotamus er derfor svært logisk på norsk. Men vårt ord har ingenting med flodhesten å gjøre. Slik vi kan kalle noe gigantisk uten å direkte referere til disse gutta, kan man på engelsk bruke hippopotamine for å beskrive noe veldig stort. Hippotamos er her smeltet sammen med ordet monstro, som er latin og betyr uhyrlig eller kolossal. Sesquippedalio er latin og betyr "halvannen fot lang", og brukes på engelsk om lange ord. Til sist har vi fobi, som er kjent av de fleste som frykt.

Så hva får vi da? Frykt for lange ord. Ord så lange som halvannen fot, og like fryktinngytende som en monstrøs flodhest.

Nå sitter jeg og lurer på om dette ordet noen gang er blitt brukt i en seriøs sammenheng. Hah.

Bedugget

bedugget
(lettere) beruset

--

Igjen støter vi på et fenomen som har sin tydelighet fordekt i eufemismer (trykk på linken for et tidligere innlegg om dette). Gjennom tiden har det nok vært belastende å omtale folk som "fulle", og dermed har vi fått et stort antall snillere synonymer til bruk om folk med en anseelig mengde alkohol i kroppen.

Bedugget er kanskje det lengste vi kommer fra kjernen. Tatt ut av sin kontekst virker det rart at å være dekket av dugg skal ha noe med alkoholinntak å gjøre. Vil man være litt tydeligere, har vi på druen, animert, brisen eller børsten. Videre følger kraftigere ord som drukken, alkoholpåvirket og beruset. Og på det mest eksplisitte tyr vi til snydens (av snyte) eller kanakkas, som et ord jeg ikke aner forklaringen på. Forslag mottas med takk.

Vi har altså gode muligheter til variasjon i språket. På engelsk har vi også et rikt utvalg synonymer til intoxicated/drunk. Jeg nevner noen vittigheter fra synonymordboka: tipsy, bashed, befuddled, boozed up, flushed, flying, laced, liquored up, seeing double, sloshed, totaled, under the influence, under the table og min personlige favoritt three sheets to the wind (trykk for forklaring).

Ledetråd

ledetråd
rettledning (i en vanskelig situasjon)

--

Etterforskningen står fast. Detektivene går i sirkler og klarer ikke finne veien ut. Plutselig gjør en av dem en stor oppdagelse: et nytt spor! Og det nye sporet gir hele teamet en essensiell ledetråd mot løsningen på mysteriet.

Dette avsnittet kunne vært hentet fra en hvilken som helst kriminalroman, der dette ordet opptrer hyppigst. Men hva er logikken her? Det er sporet som gir etterforskerne ledetråden. Hva skal de med en tråd? Og hvorfor gir tråden dem retningen? Vi må tilbake til en flere tusen år gammel legende fra gresk mytologi for å finne forklaringen.

I en av historiene kan vi lese om Minos, som var konge på Kreta. Han var evig bitter på athenerne, fordi de hadde drept sønnen hans. Som bot for drapet sendte han jevnlig unge athenere inn i en labyrant han hadde bygget. I labyrinten bodde oksemonsteret Minotauros som ikke var spesielt vennlig. En av disse athenerne som ble sendt inn var Thesevs. Han hadde i skjul et romantisk forhold til kongens datter, Ariadne. I forelskelsen gav hun ham et garnnøste, som han slapp ut etter seg på vei inn i labyrinten. Med mot og sverd befridde han mange av sine athenske venner, drepte oksen, og kom seg helskinnet ut. Dette var på grunn av tråden Ariadne hadde gitt ham: ariadnetråden.

Ledetråd. Så mye historie i et lite ord. Det er fint.

Umbra

umbra

en skygges sentrum (som oftest brukt om planeters skygge)

--

Solformørkelser har alltid fascinert oss mennesker. Et trolsk og mystisk mørke. I eldre tider ble fenomenet tolket som tegn på guddommelig inngripen. Og visse historiske begivenheter spinner seg om akkurat dette. På 400-tallet f.Kr. varte en 50 år lang krig mellom perserne og grekerne. Det sies at stridighetene brått så sin ende under et merkverdig slag. Midt i kampens hete ble plutselig kampscenen mørklagt, og de kastet våpnene fra seg i ærefrykt.
I tillegg foreligger det en stor debatt blant teologer om hva som egentlig skjedde langfredag, da det kort tid før Jesu død plutselig ble bekmørkt midt på dagen.

Umbra kommer fra latin og betyr skygge. En solformørkelses umbra er det området der skyggen er aller mørkest. Månens skygge er stor, og kan dekke store landområder. Men det finnes små umbraer også, og de skal få komme til orde nå.

Latin og latinske språk (spansk, fransk, italiensk osv.) bruker som regel diminutiv for å uttrykke forminskelse. Dette lages ved å føye en godslig endelse til ordet. Så mens vi på norsk sier "den lille boken", vil spanjolen ty til librito (libro = bok). Det italienske ombrello betyr på samme måte "liten skygge", herav det engelske umbrella (opprinnelig brukt om parasoll).

Så med ny forståelse ser jeg nå det humreverdige i å tenke på den pragmatiske betydningen av det spanske ordet for "hatt".

Pondus

pondus 
vekt, myndighet, verdighet

--

Jeg vil tro at omtrent alle nå tenker på det samme. Og det er ironisk nok temmelig langt fra ordets opprinnelige betydning. Nettopp derfor er navnet av valg på vår alles kjære fotballelskende bergenser ekstra morsomt. Og la dette være klart: når jeg nå skal forsøke å løsrive ordet fra denne assosiasjonen, sier jeg ikke et eneste vondt ord om Øverlis verk. Det er en genistrek.

Så til selve ordet. Pondus er latinsk og betyr vekt. Det er en måleenhet, og er opphavet til det engelske pound, og vårt norske pond (brukt før "newton" om måling av kraft). Overført beskriver pondus en personkarakteristikk, gjerne med vekt på talekunst og autoritet.Vi finner denne overføringen også på norsk i setningen "ordene hans har stor tyngde", som også kan uttrykkes "han talte med stor pondus". En person med stor pondus er en fremragende formidler som innehar sjelden retorisk teft.

Dette høres jo himla rart ut. Da jeg selv leste ordet på trykk for første gang, uten at det hadde noe med den nevnte pubeieren å gjøre, måtte jeg le. Slik har Øverli kuppet dette ordet, som egentlig beskriver noe langt mer ærverdig enn betraktelig livvidde.

Akademisk

akademisk

1. som gjelder universitetet og akademikere
2. lidenskapsløst

--

Den store filosofen Platon hadde en stor tilhengerskare i det gamle Aten. Derfor startet han sin egen filosofiskole han kalte Akademía. Navnvalget kom av "klasserommet", som var en hage utenfor byen kalt Akademeía:

"The School of Plato"

Akademiets opprinnelse tolket av maleren Juan Delville, 1898

Selv om denne framstillingen mest sannsynlig er overmåte romantisert, er det definitivt lang vei fra denne kunnskapsgleden til det mange i dag forbinder med ordet:

Akademia på sitt minst motiverende

Tross mange uengasjerte og utmattede studenter som holder seg til den andre av ordets to definisjoner (se øverst på siden), trøster jeg meg med noe viktig jeg har lært om ordboka. Når et ord er adskilt med tall, slik som dette (og jeg siterer direkte), er det ikke nødvendigvis noen meningsmessig sammenheng mellom de to definisjonene. Derfor har jeg (nesten) ordboka (og Platon!) med meg på laget når jeg gleder meg til greskeksamen i morgen.

Aber

aber 

hake, ulempe

--

De av dere som har hatt tysk vil gjenkjenne dette ordet med én gang. Aber er tysk for konjunksjonen men. Så et aber er simpelthen en uheldig tilleggsopplysning føyd til etter en ellers positiv beskrivelse. For eksempel i setningen "Leiligheten ser strøken ut, men aberet er den høye leien". I tillegg kan man bruke det i setningen "hva er aberet?" når noe ser for godt ut til å være sant.

Vi har fått et stort antall av ordene våre fra det tyske språket, selv om noen av disse dessverre er på vei ut. Eksempler på slike flotte ord er å forlibe seg (forelske seg), feinschmecker ("finsmaker", kresen mat- eller vinkjenner) og lømmel (frekkas, tølper). I tillegg har vi jo en rekke tyskættede ord som er langt hyppigere brukt, som vorspiel, nachspiel og besserwisser.

Aber befinner seg definitivt i gruppen norske ord jeg vil kalle verneverdige. Det kan til og med sies at det finnes i gruppen utryddingstruet, for jeg har ikke møtt mange under 50 som har det i sin dagligtale. Og vi trenger det. Hake og ulempe er jo i for seg fine ord, men de innehar ikke aberets unike nyanser og heller ikke dets eleganse.