jul
hedensk norrøn midtvinterfest
minnehøytid for Jesu fødsel
--
Jeg burde vel egentlig skrevet om advent nå, men det betyr ganske enkelt ankomst. Ikke noe mer å si om det. Hva skal komme? Julen og Jesus. Den norrøne jol var en midtvintersfeiring 12. januar. Det var Håkon den Gode som flyttet festen til 25. desember. Han bevarte ordet, men fylte den med annet innhold (jfr. gjennomstrekningen i innleggets innledning). Nå skulle julen handle om Jesus. Men vi nordmenn ser ut til å savne den gamle jolen. Beskrivelser av den tradisjonelle feiringen ligner påfallende mye den som praktiseres i dag. Feiringen bestod av rituelle ofringer til gudene, stort inntak av øl og gedigne etegild.
På engelsk er også ordet yule blitt brukt, selv etter landet ble kristnet, men de gikk over til christmas på 1000-tallet. Fra det samme ordet finner vi adjektivet jolly, som kan oversettes med festlig, muntert eller lystig. Har vi noen slike adjektiver på norsk? Ettersom julete er ganske flåsete, vender jeg meg heller til substantivet julestemning. Så hvis du knytter den til god mat og lystig lag, har du både språket og tradisjonen på din side.
Den norrøne julefeiringen var ikke dedikert til noen spesiell gud. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva de feiret, men tiden forteller oss mye. Det var en midtvinterfest. Solen snudde. Etter et par søk i internettfora ser jeg at mange undrer seg over motivet for dagens jul. Om man ikke har noen religiøs tilknytning, hva skal man feire? Og svaret lyder likt flere steder: julen markerer at vi går lysere tider i vente. Det er da noe å feire. Så det er ikke bare i praksis vi nostalgisk mimrer om den tradisjonelle julefeiringa, men også i teorien.
minnehøytid for Jesu fødsel
--
Jeg burde vel egentlig skrevet om advent nå, men det betyr ganske enkelt ankomst. Ikke noe mer å si om det. Hva skal komme? Julen og Jesus. Den norrøne jol var en midtvintersfeiring 12. januar. Det var Håkon den Gode som flyttet festen til 25. desember. Han bevarte ordet, men fylte den med annet innhold (jfr. gjennomstrekningen i innleggets innledning). Nå skulle julen handle om Jesus. Men vi nordmenn ser ut til å savne den gamle jolen. Beskrivelser av den tradisjonelle feiringen ligner påfallende mye den som praktiseres i dag. Feiringen bestod av rituelle ofringer til gudene, stort inntak av øl og gedigne etegild.
På engelsk er også ordet yule blitt brukt, selv etter landet ble kristnet, men de gikk over til christmas på 1000-tallet. Fra det samme ordet finner vi adjektivet jolly, som kan oversettes med festlig, muntert eller lystig. Har vi noen slike adjektiver på norsk? Ettersom julete er ganske flåsete, vender jeg meg heller til substantivet julestemning. Så hvis du knytter den til god mat og lystig lag, har du både språket og tradisjonen på din side.
Den norrøne julefeiringen var ikke dedikert til noen spesiell gud. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva de feiret, men tiden forteller oss mye. Det var en midtvinterfest. Solen snudde. Etter et par søk i internettfora ser jeg at mange undrer seg over motivet for dagens jul. Om man ikke har noen religiøs tilknytning, hva skal man feire? Og svaret lyder likt flere steder: julen markerer at vi går lysere tider i vente. Det er da noe å feire. Så det er ikke bare i praksis vi nostalgisk mimrer om den tradisjonelle julefeiringa, men også i teorien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar