Idiot
person som oppfører seg svært dumt
--
Hva kjennetegner en idiot? Svarene på dette har vært mange oppigjennom, og alle har de vært sterkt preget av aktuell historisk og kulturell kontekst. Idiotene er de som har stukket seg ut fra mengden på en negativ måte. I det gamle Hellas var idioten en privatperson som ikke brydde seg katten om politiske eller offentlige affærer. Senere er ordet blitt brukt om generell uvitenhet eller mangel på (ut)dannelse.
Selve ordet kommer fra det greske adjektivet ἴδιος [idios], som betyr egen. Vi finner det blant annet i ordene idiolekt, ideosynkrasi og idiom. De to første omtaler språk og meninger som er særegent for én person. Idiomene er uttrykk og vendinger som er unike for et bestemt språk. De kjennetegnes ofte av billedspråk, og gir sjelden mening om de oversettes ord for til et annet språk. Et eksempel på norsk er å gå rundt grøten. Briten ville her sagt to beat about the bush om det samme fenomenet. Så i en diskusjon mellom dem ville idiombruk (idioti?) blitt besværlig. To walk around the porridge gir like liten mening som å filleriste busken.
Det finnes mange slags idioter. Sportsidioter, fagidioter og jubelidioter. Alle er de personer som viker fra fellesskapet grunnet ensporede interesser eller sneversynthet. Men behøver det alltid å være negativt? Er det noe klart skille mellom brennende engasjement og idioti? Jeg vil ikke forsøke å gi noe svar på dette, så jeg lar spørsmålet stå åpent. For oss idioters skyld.
person som oppfører seg svært dumt
--
Hva kjennetegner en idiot? Svarene på dette har vært mange oppigjennom, og alle har de vært sterkt preget av aktuell historisk og kulturell kontekst. Idiotene er de som har stukket seg ut fra mengden på en negativ måte. I det gamle Hellas var idioten en privatperson som ikke brydde seg katten om politiske eller offentlige affærer. Senere er ordet blitt brukt om generell uvitenhet eller mangel på (ut)dannelse.
Selve ordet kommer fra det greske adjektivet ἴδιος [idios], som betyr egen. Vi finner det blant annet i ordene idiolekt, ideosynkrasi og idiom. De to første omtaler språk og meninger som er særegent for én person. Idiomene er uttrykk og vendinger som er unike for et bestemt språk. De kjennetegnes ofte av billedspråk, og gir sjelden mening om de oversettes ord for til et annet språk. Et eksempel på norsk er å gå rundt grøten. Briten ville her sagt to beat about the bush om det samme fenomenet. Så i en diskusjon mellom dem ville idiombruk (idioti?) blitt besværlig. To walk around the porridge gir like liten mening som å filleriste busken.
Det finnes mange slags idioter. Sportsidioter, fagidioter og jubelidioter. Alle er de personer som viker fra fellesskapet grunnet ensporede interesser eller sneversynthet. Men behøver det alltid å være negativt? Er det noe klart skille mellom brennende engasjement og idioti? Jeg vil ikke forsøke å gi noe svar på dette, så jeg lar spørsmålet stå åpent. For oss idioters skyld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar