kro
vise at en liker seg
--
"Nå har vi det virkelig flott", sa han og kroet seg i glede. Jeg har bitt meg merke i dette ordet, og klarer ikke helt å se noen logisk sammenheng her. Hva gjør jeg når jeg kroer meg?
De fleste vil nok først tenke på ordet kro i betydning vertshus eller liten restaurant, men det er ikke dette ordet vi støter på her. Mens ei kro kommer fra tysk Krug, som betyr vertshus, kommer en kro fra dyrenes verden. Ordet er norsk, og har samme opphav som krage. Det beskriver en utposning nederst på spiserøret hos visse fugler. De svelger maten ned til kroen så den bløtes opp og lagres. Dette er ekstra viktig for fugler med utrygge innsankingsforhold. Fuglen må raske med seg alt den kan på kort tid, og komme seg unna i sikkerhet. For hadde fuglen forsøkt å fordøye måten på stedet, hadde den ikke hatt energi nok til å fly unna i en faresituasjon. Derfor fyller den kroen, for så å fly til et roligere og tryggere sted. Tilbake i reiret kan den fordøye, kroe seg med, den flittig oppsamlede maten i ro og mak.
Det er altså det du gjør du kroer deg. Du svelger maten halvveis, for så å gå hjem kose deg med den alene. Er språk rart? Ja.
har dette samanheng med kråsen eller? Foregår kroinga i kråsen lizm? eg er sjukt keen på å få vita det ass. For real!!! (Og ja, det meinar eg)
SvarSlettTakk for oppmuntrende kommentarer, Dina :).
SvarSlettJeg har sjekket ut det du spør om. Dessverre må jeg meddele at (så langt jeg forstått) det ikke er noen direkte sammenheng. Kroen er, som nevnt en "utposning nederst på spiserøret", mens kråsen er en "muskuløs del av magesekken der maten knuses og eltes". Riktignok er både kroen og kråsen hentet fra fuglens anatomi, og jeg må si de klinger veldig godt sammen. Derfor synes jeg det burde vært et uttrykk som spilte på denne samklangen. Hvis en matrett er veldig god (og tungt fordøyelig), og man vil rose verten med velklingende formuleringer, kan man bruke dette: "ja, dette var nå godt for både kro og krås!". Passer bra i juleselskap.