tirsdag 29. oktober 2013

Liste: Uoverensstemmelsens gråtoneskala

Innledning

Vi liker å være uenige. Derfor finnes det så mange fine ord for akkurat dette. Og i en konflikt kan det være nyttig å stoppe opp og reflektere over hva vi holder på med. For det er jo en vesentlig forskjell på en feide og et munnhuggeri? Som hjelp til alle i, og på terskelen av, konflikt vil jeg nå presentere en liste med mine favoritter innenfor dette feltet.

Merk: listen er ikke alfabetisk, men rangert (av eget skjønn) etter intensitet, lydnivå og sannsynlighet for ufin språkbruk.


Uoverensstemmelsens gråtoneskala
en inspirasjonsordliste av Kjetil Austad


1          
Drøs
Småprat
2          
Passiar
Samtale, hyggelig prat
3          
Meningsutveskling

4          
Drøfting

5          
Diskusjon

6          
Debatt

7          
Akkedas
Fra akkedere: drøfte
8          
Uoverensstemmelse

9          
Uenighet

10      
Ufred

11      
Gnisning

12      
Tvedrakt
Uenighet mellom to parter
13      
Disputt
Hard replikkveskling
14      
Kiv
Begynnende krangel
15      
Skjenneri

16      
Ordstrid

17      
Munnhuggeri

18      
Krangel

19      
Kjekkel

20      
Trette

21      
Feide

22      
Konflikt

23      
Splid

24      
Kappestrid

25      
Klammeri

26      
Skjærmyssel
Sammenstøt, ordstrid
27      
Mannjevning
Styrkemåling mellom to personer
28      
Dyst

29      
Slagsmål

30      
Nappetak

31      
Basketak

32      
Fait

33      
Batalje

34      
Skisma
Splittelse, atskillelse

onsdag 23. oktober 2013

Oksymoron

oksymoron
retorisk figur med bevisst logisk selvmotsigelse

--

Jeg har i et tidligere innlegg vært inne på hvordan vi kan bruke svært upassende adverb til adjektivene våre: det var skrekkelig hyggelig å se deg igjen. Og hvis denne selvmotsigelsen er bevisst, har vi med et oksymoron å gjøre.

Ordet kommer fra gresk oxys (skarp) og moros (dum, jfr. eng. moron). En direkte oversettelse kan være skarpsindig dumhet, og beskriver to ord eller begreper som logisk utelukker hverandre, men som sammen skaper et oppsiktsvekkende paradoks.

Vi har mange humreverdige eksempler på dette i norsk språkbruk. I Østfold kan noe være ille bra, og forøvrig på østlandet kan det samme kalles grusomt kjekt. Og fra litteraturen, som i diktet Vær utålmodig, menneske, av Inger Hagerup:
"Det gjelder vårt evige, korte liv."

onsdag 16. oktober 2013

Pleonasme

pleonasme
bruk av overflødige ord

--

Finnes det egentlig noen vesentlig forskjell på fryd og gammen? Eller på alle og enhver? For ikke å snakke om null og niks? Etymologisk kan forskjellen være betydelig, men i bruk er de jo rimelig like. Vi har her og gjøre med pleonasmer.

Ordet kommer fra det greske verbet pleanozein, som betyr å være mer enn nok.  Vi har en tendens til å bruke slike vendinger når vi vil si noe ettertrykkelig. På samme måte som med overdrivelser sier vi at pleonasmene har en emfatisk (fremhevende) funksjon.

Pleonasmene opptrer gjerne med rim: rubb og stubb, rakkerpakkeller med bokstavrim: tull og tøys, bastet og bundet. Og vi finner dem til og med i stedsnavn, deriblant tettstedet Nesoddtangen (oversatt: Nesnesneset, eller Tangtangtangen om du vil).

mandag 7. oktober 2013

Solidaritet

solidaritet

--

Dette ordet egner seg for å bryte med bloggens mal, der jeg setter en kort definisjon og noen synonymer i kursiv før den utdypende teksten. Her blir en kjapp definisjon rett og slett for banal. Hvordan kan vi forklare begrepet solidaritet?

Ordet har vi fra fransk solidarité, som kan oversettes med samhørighet eller samhold. Dette kommer igjen fra latin solidus (fast, hel eller helhetlig). Solidaritet beskriver handlinger eller et tankesett som forstår samfunnet eller verden som en helhet, og at mennesker derfor er gjensidig avhengige av hverandre. Solidaritetsprinsippet står sterkt i mange kulturer over hele verden. Blant annet i vår egen velferdsstat.

Solidaritet er et godt eksempel på hvor mye vi, bevisst eller ubevisst, uttrykker gjennom språket vårt. Og i dette tilfellet bare gjennom et ord. I sin rette betydning rommer det en solid dose politikk, og et svært konkret menneskesyn og sosiologi.

mandag 23. september 2013

Tøys

tøys
sludder, vrøvl, tull

--

Er det forskjell på tull og tøys? Selv om disse ordene brukes om hverandre, kan etymologien peke på noen pussige likheter og forskjeller.

Å tøyse er opprinnelig å "slaa varmt vand paa hø eller hakkelse til drikke for kreaturer", i følge en (åpenbart) eldgammel etymologisk ordbok (se linken i høyre marg). Jeg har ikke smakt tøys, men denne liflige miksturen av hø(y) og vann var nok ingen klassecoctail for de stakkars kreaturene. Å tulle, derimot, betyr egentlig å røre/virvle/dreie noe rundt, for eksempel i en gryte, en virvelvind eller tau som tvinnes. Det er vel derfor vi kan si om en tullet person at det er "gått helt rundt for ham".

Sørpete høyvann eller hurramegrundt? Tøys og tull er nok i samme gate i dag, men opprinnelsen er svært ulik. Og en liten godbit til slutt: hva er da en tøysekopp? En kopp full av tøys? Etymologipoeng til første kommentør (?) som gir meg svaret.

mandag 9. september 2013

Urne

urne
beholder til å putte stemmesedler i

--

Niende i niende. Endelig skal vi snart få fred. Kanskje ikke fred på jorden, men i alle fall fred fra glupske politikere som stadig mister nye skrupler i kampen om velgerne. Mange av oss tok et valg i dag, og slapp små papirark ned i en boks. Men hvorfor kaller vi boksen en urne?

Slik som ordet demokrati kommer fra gresk, må vi til det gamle Hellas for en forklaring. Malt på et vinbeger fra 400-tallet fvt. ser vi historien om Ajax og Odyssevs, og hvordan det ble holdt avstemning om hvem av dem som skulle arve Akilles' rustning. Folket stemte ved å kaste småstein ned i urner.

Vi står ikke lenger i kø bak hverandre med hver vår småstein i valglokalet, men det er fint at vi kan minnes den gamle tradisjonen i språket. Og på engelsk går det faktisk an å bruke psephology for læren om valg. Psephos er det greske ordet for småstein.

onsdag 28. august 2013

Mystisk

mystisk
gåtefull, hemmelighetsfull

--

Hmm, det er noe mystifikasjonistisk her. Jeg siterer Sheriffen av Nottingham fra Disneys Robin Hood med Henki Kolstads halvhese røst. For et praktfullt ord! Riktignok har jeg ikke hørt det i bruk noen andre steder. Mystisk, derimot, er langt vanligere.

Mystisk kommer fra det greske ordet mystes, som betyr "en som er blitt innviet" (i en hemmelighet / et ritual). Det mystiske er altså skjult for de fleste, men kjent for noen få. Mystes kommer igjen fra verbet myein, som betyr å lukke. Her kan vi se for oss hemmelighetsbærernes lukkede lepper, eller de uinviddes lukkede øyne. Både det engelske mute (lukket munn) og det norske myse ((nesten) lukkede øyne) kommer herfra.

Og sheriffen hadde rett. Det var bare noen få som visste at selveste Robin Hood var tilstede i bueskytterkonkurransen, forkledd som en stork.

Mystisk, mysteriøs, mystifistisk, mystifikasjonistisk - prøv denne som tungekrøll!