Helg

God helg! Det er omsider blitt fredag, og vi gir hverandre ønsker om at ukens tre siste dager skal bli ekstra gjeve. Men dette lille ordet, helg, har ikke alltid hatt den samme betydningen i norsk. Det skal vi ta en nærmere kikk på nå.

Ordet helg kommer fra norr. helgr, og er nært beslektet med hellig og helgen. Opprinnelig ble helg brukt om (søn)dagen, eller dagene, rundt kirkehøytidene, som påske og jul; julehelg og påskehelg. Senere har ordet fått en mer generell betydning, om tidsrommet mellom to arbeidsuker (slik vi bruker det i dag). På engelsk brukes weekend, som er langt mer generelt, og som vi har importert til norsk. Men hverken dette, eller det oversatte ukeslutt, kan konkurrere med helg i brukshyppighet.

Nytt for meg var at vi har flere ord på norsk for de øvrige dagene i uka. I tillegg til hverdag eller virkedag kan vi bruke ordet søkn på norsk (selv om jeg selv aldri har hørt det i bruk). Og jeg har forgjeves forsøkt å spore opp et slikt ord på engelsk, foruten det generelle weekday (norskentusiasten i meg godter seg!).

Beflitte

beflitte

refleksivt : legge vinn på, tilstrebe

--

Dette ordet kan synes pussig ved første øyekast. Beflitte? Det gjorde det i alle fall for meg, i noen sekunder, før jeg plutselig assosierte: flittig! Beflitte er altså en sjeldnere (og fiffig) form av et hyppig anvendt ord.

Å beflitte seg på noe er altså å være flittig. Og å være flittig er å gjøre seg flid med noe. Alle uttrykkene kommer fra (neder)tysk vlit, som betyr iver eller strid. På norsk gir ordet knapt assosiasjoner til strid, men mest til iver. Til kontrast er ordet opphav til det engelske flite, som betyr krangle eller skjelle ut (mer strid).

Flid, flittig, beflitte. Disse ordene viser hvordan man elegant kan variere språket uten å endre ordbruken. Det er bare å lære seg nye varianter av allerede kjente ord. Det vil i alle fall jeg beflitte meg på å gjøre.

Renkesmed

Vi står overfor nok et praktfullt ord som (etter min språkfølelse å dømme) er gått av moten. Slik jeg har vist i et tidligere innlegg (forsmedelig), er det ikke uvanlig å bruke -smed om noe en person som lager eller finner opp noe. Så en renkesmed smir renker. Men hva er renker?

Renker defineres i ordboka med "ondsinnede knep eller lureri". En renkesmed sprer løgner og deler ut falske beskyldninger for å skape ustemning eller intriger i en gruppe. Alle som har sett et politisk drama (som House of Cards) vet hvilke typer vi snakker om.

Ordet har blitt meg bekjent gjennom brettspillet Dominion, der kortet Renkesmed er en oversettelse av det engelske Conspirator. Vi kan bruke ordene konspirator eller konspiratør på norsk også, men renkesmed klinger nå langt bedre. Andre fine synonymer på norsk er komplottmaker, intrigemaker eller intrigant.

Krumtapp

krumtapp
hovedperson, drivkraft

--

Hun er krumtappen i bedriften, sier vi. Krumtappen? Jeg har forstått betydningen av dette ordet, men stadig stusset over hvorfor vi bruker avløpsterminologi for å betegne en nøkkel- eller lederperson i et samarbeid.

Jeg er ikke spesielt praktisk anlagt, så jeg måtte google krumtapp. Raskt fant jeg ut at krumtapp ikke har med avløp å gjøre (kontrast til tappe og tappekran), men er en essensiell del av en rekke ulike maskiner og motorer. Krumtappen omdanner rettlinjede bevegelser til roterende, og fungerer dermed som et slags bindeledd i maskinen.

Igjen har jeg blitt klokere. Siden det er vanlig å omtale et samarbeid som et maskineri, gir dermed krumtapp god mening. Det er delen av maskineriet som får det til å gå rundt. Og dette er ikke det eneste maskinelle ordet vi bruker om personer og foretak. Tenk bare på primus motor, adjektivet velsmurt, eller (min favoritt) å si om en svært driftig person: han er jo helt maskin.

Synekdoke

Blant fremmedordene fremstår noen mindre fremmede enn andre. Særlig de som klinger så vennligsinnet at all fremmedgjøring faller. Synekdoke er et godt eksempel.

Synekdoke er en form for billedspråk der man bruker en del av noe for å beskrive helheten. På latin kalles dette fenomenet pars pro toto (del for helhet). Det brukes hyppig i poetisk språk. Hvis du leser i et kjærlighetsdikt at "hjertet mitt lengter etter deg", så er det ikke snakk om det fysiske hjertet, men hjertet som en del av kroppen (helheten), og brukes derfor som synekdoke for personen som beskriver.

På engelsk (og sikkert også på norsk, men jeg kommer ikke på noen eksempler i farta) finner vi mange eksempler på dette også i dagligspråket. Uttrykkene nice threads eller nice wheels omtaler sjelden tråder eller hjul, men er komplimenter til noens klær og bil.

Synekdoker kan også snus på hodet, der helheten brukes for å beskrive en del (totum pro parte). Som når noen blir arrestert, og vi sier at "politiet arresterte henne". Vi mener da ikke hele politiet, men utvalgte representanter derifra.

Fenomenet er nært beslektet med metonymi, som jeg har vist eksempler på i et tidligere innlegg. Til forskjell fra synekdoke skjer metonymi gjennom assosiasjon, og trenger ikke ha et del-helhet-forhold. Eksempler er å bruke røyk om sigaretter, eller Hollywood om filmindustrien (i Hollywood).

Skjellsettende

Det var en skjellsettende opplevelse. Dette er et av de ordene der jeg aldri har følt meg helt trygg på stavingen. Var det sjelsettende eller skjellsettende, nå igjen? Derfor skriver jeg dette innlegget for å lære det én gang for alle. Og for å ta en nærmere kikk på ordet.

Noe skjellsettende er noe som setter skille (jfr. ordet forskjell). Det kan være en opplevelse som markerer et nytt kapittel i livet ditt, eller et gjennombrudd i skolejobbingen da du endelig "knakk koden", og forstod noe helt nytt. Ordet skjell vi finner her betyr grense eller skille (norr. skil), og har lite å gjøre med skjell (som du finner på stranda) og skjelle (kjefte).

Det er flere, hakket mindre kjente, uttrykk og talemåter med ordet skjell i seg.  "Å komme til skjells år" betyr å bli voksen, mens "å gjøre skjell for seg" betyr å være en pliktoppfyllende borger. I tillegg kan vi også særskrive skjellsettende i uttrykket "opplevelsen satte et skjell  i livet hans".

Dy

Beklager! Jeg kunne ikke dy meg. Dy er et av de små ordene jeg stadig bruker, men i grunnen ikke vet eller hva egentlig betyr. Og det slår meg også hvor sjeldent jeg har sett ordet utenfor dette uttrykket.

Å dy seg betyr å holde seg eller la være. Det blir gjerne sagt som en unnskyldning, og ofte med en undertone av flauhet/nederlag. Ordet er beslektet med duge, så uttrykket "jeg kunne ikke dy meg" blir likt "jeg dugde ikke (nok til å avstå fra å gjøre noe)". Duge kommer fra norr. duga, som også kan bety hjelpe. Dermed kommer uttrykket å dy seg meget nært det engelskmannen ville sagt i samme situasjon: "I just couldn't help myself".

Dy opptrer knapt utenfor denne benektede formen. Ja, hvor ofte svarer du, etter du har blitt tilbudt noe fristende: "Nei takk, det går bra. Jeg dyr meg fint" ? Relativt sjeldent, vil jeg tro. Men kanskje det er på tide å utvide bruken av ordet?