Nostalgi

Jeg lengter tilbake til noe som var, og kan kjenne det på kroppen. Lukter, smaker og små glimt vekker minner om noe svunnet, men som på sett og vis fortsatt lever; gjennom nostalgien i meg.

Ordet nostalgi kommer fra de greske ordene nostos (det å komme hjem) og algos (smerte). Det er hjemlengselens smerte, der hjem kan forstås i vid betydning. Nostos deler opphav med vårt norske niste (mat til (hjem)reisen), og algos finner vi igjen i medisinske ord som myalgi (muskelsmerter) og neuralgi (nervesmerter).

Fra slutten av 1700-tallet var nostalgi en medisinsk diagnose. Spesielt rammet den soldater som var i krig, langt hjemmefra, der alvorlig hjemlengsel førte til depresjon, utmattelse, ja til og med død. Fra starten av 1900-tallet kommer ordet i bruk som den lengtende følelsen vi kjenner i dag.

Nostalgien er hverken positiv eller negativ; den er ambivalent og sentimental, og kan slå begge veier. Den er påminnelsen om at tiden aldri slutter å gå, men også betryggelsen om at gode minner kan leve evig.

(Opp i) otta

På biltur i vårt langstrakte land fant jeg i natt ly på en hytte i Otta. Da jeg våknet fikk jeg en fiks idé om å dele et semikleint ordspill på sosiale medier, men lot være. Jeg vil heller gi nysgjerrigheten plass, og stille spørsmålet: hvor kommer egentlig dette uttrykket fra; å stå opp i otta?

Otta er den tidligste tiden på dagen, og kalles også morgengry eller grålysning. Ordet har en ullen og usikker etymologi. Den kan forenkles med at ordet er beslektet med, og står i avlydsforhold til, natt. Natta går over i otta.

Ordet figurerer på dansk, norsk og svensk, blant annet i flere sammensatte ord. På norsk finner vi det i ottesang (morgengudstjeneste) og ottefugl (annet ord for morgenfugl), mens på svensk * har vi adskillig flere. Gode eksempler er ottearbete, ottvakt, ottefärd, og min personlige favoritt, adjektivet ottekry (brukt om A-mennesker).

* Dette er skrevet med en viss ydmykhet for min svenske språkfølelses tilkortkommethet. Jeg forholder meg til ordboka, og aner ikke hvorvidt disse ordene brukes i dagens svensk!

Utbasunere

utbasunere
gjøre alminnelig kjent

--

Vi lever i den globale utbasuneringens tid. Med sosiale medier og smarttelefoners hjelp lar vi selv ikke den minste, mest trivielle, hverdagshendelse gå upublisert hen. Det skal ut, det skal gjøres kjent, det skal utbasuneres! Men hvor kommer dette ordet fra?

Basunen er et gammelt blåseinstrument, og ligner en trompet eller trombone. Basunen, og trompeten, er kjente instrumenter brukt for å annonsere store hendelser; når et slag er vunnet, eller når en konge gjør sin entré. Dette forekommer ikke så rent sjeldent i Bibelen, og det er antageligvis herfra vi har fått ordet utbasunere, sammen med ordene dommedagsbasun og basunengel.

I dag skal det ikke de store hendelsene til for å utbasunere noe. Vi blåser i våre digitale messinginstrumenter både støtt og stadig. Jeg priser meg lykkelig over at ordet nå må forstås i overført betydning. Noe annet ville blitt slitsomt.

Norske fremmedord # 4: sub-

Vi baner oss i vei videre i fremmedordsjungelen, igjen i håp om å temme de mest truende og ville ord. For ved å kjenne til noen enkle ledd og preposisjoner på gresk og latin, kan selv monstre som hippopotomonstrosesquippedaliofobi fremstå ganske harmløse.

Neste ut er forstavelsen sub-, som betyr under. La oss ta noen eksempler:

subskribere: skrive under på et dokument; underforstått å være enig i noe

subjekt: tema, eller 'det som ligger under (til grunn)'

substrat: grunnlag, underlag

substans: det essensielle, egentlig 'det som står under', som støtter opp noe

subtrahere: trekke noe fra, egentlig trekke underfra

Og til slutt må jo nevnes det engelske submarine, som på norsk kalles u-båt. Og hva tror du u-en står for?

Akronym

Som mange andre heldige, norske barn vokste jeg opp med et nært og kjært forhold til Donald Duck & Co. Og ikke noe vondt sagt om det norske skolevesenet, men jeg lærte nok mer i Andeby enn jeg noen gang gjorde fra pulten. Både historie, geografi, kreativitet, og ikke minst; språk. Jeg tipper at over halvparten av mitt ordforråd som sjuåring var hentet fra Donald.

Et av Donalds språksprelske særpreg er Hakkespettenes bruk av akronymer:

Kilde

Et akronym skiller seg fra en forkortelse ved at akronymet leses sammenhengende (f.eks: NATO), mens forkortelsen leses bokstav for bokstav (f.eks: FN). I tillegg er det vanlig at akronymene danner et meningsbærende ord (som JÅLEKOPP over), eller at akronymet danner et nytt ord, som ordet radar (akronym for RAdio Detection And Ranging).

Ordet akronym kommer fra gresk akro- (høy, jfr. Akropolis) og -nomos (navn), der det høye indikerer forbokstavene i ordene i akronymet.

Hjertelig hilsen ORDFRYD*

* Ordrik, Redaksjonsløs Digitallogg - Frydefullt Rablet - Ytterst Dugnadsbasert

Harry

Nei, så harry! Jeg vet ikke hvilke assosiasjoner du får til ordet harry. Kanskje du ser for deg Volvo 240 og heisatur til Svinesund. Kanskje du ser for deg magi, tryllestaver og flyvende sopelimer. Eller kanskje du tenker på bestemte navn som er spesielt harry. Skal vi lytte til etymologien, er det sistnevnte vi må gå til først.

Vi må tilbake til Oslo på starten av 1900-tallet. Da var det (i alle fall) klare skillelinjer mellom og overklassen og arbeiderklassen i byen. Blant sistnevnte var det ikke uvanlig å gi barna engelske navn som Harry og Doris, hvilke ble til nedlatende kallenavn som overklassen brukte om dem. Selv foretrakk de franske, tyske eller tradisjonelle danske navn.

Hva som er harry, er individuelt opplevd, og varier etter hvilken tid og kultur vi lever i. På samme måte som de engelske cheesy, tacky og corny, er det vanskelig å gi noen definisjon, men alle vil nok komme med sine eksempler. Hva synes du er harry?

Fnatt

Det er til å få fnatt av! Å få hva da, sa du? Det er definitivt ikke noe særlig å få fnatt, da uttrykket beskriver noe irriterende eller svært ubehagelig. Men hva er det vi egentlig får når vi får fnatt?

Uttrykket forstår seg bedre om vi går til våre naboland. Her finner vi dansk fnatte og svensk fnatta, som begge betyr å klø. Dukker vi ned i etymologien, har fnatt forbindelser tilbake til det greske knodalon, som betyr bitende insekt. Da er det kanskje ikke overraskende at ordet fnatt på norsk også kan brukes om skabb (kløende utslett pga skabbmidd).

Etter en liten etymologisk bakgrunnsjekk, viser det seg at dette uttrykket er ganske heftig. Det beskriver noe som er så ubehagelig at utslett bryter fram på kroppen, som om jeg angripes av insekter. Ja, vi er nå vitner til et dramatisk møte mellom pretensiøs etymologi og hverdagsspråkets finurlige poesi.