Turteldue

turteldue
liten due(art) med rødt bryst og hvit buk

--

De som tror denne bloggen nå vil handle om ornitologi tar dessverre feil. Det er hverken mitt gebet eller interesseområde. Likevel vil jeg løfte fram dette ordet; mest fordi det har solid fotfeste i språket i sitt andre bruk: å leve som turtelduer.

Hvorfor kan et forlibt par kalles turtelduer? For andre innlegg på rad, går vi til Bibelen for å finne (én av forklaringene på) opphavet til uttrykket. Og attpåtil skal vi til samme bok: Salomos høysang. I kapittel 2, vers 10-12 leser vi: Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom!...Sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet. Og det ryktes også om at fuglearten former ekstra sterke parbånd.

I dag feirer noen en kristen helgen med navn St. Valentin. Andre feirer kjærligheten. Tradisjonelt var markeringen knyttet til fugler, og tanken om at disse nå ble ekstra aktive på make-fronten. Og sammenhengen mellom fuglekvitter og romantikk er jo hyppig blitt påpekt.

Sulamitt

(hele) sulamitten
alt sammen, hele hurven

--

Skal dere kjøpe hele sulamitten? Hele...hvafforno? Hvor i all verden kommer denne merkelige vendingen fra? Vi har her å gjøre med en mangslungen og spennende etymologi.

Sulamitt kommer, som så mange andre ord i vår dagligtale, fra Bibelens verden. I Skriftens heteste skrift, Høysangen, leser vi om to anonyme elskere. Men i det sjette kapitlet får vi vite mer om kvinnens identitet: "Snu deg, snu deg, du jente fra Sjulam!" (vers 13). I den eldre norske oversettelsen (fra 1930) leser vi "Vend om, vend om, Sulammit!". Og herfra har vi ordet.

I jødisk tradisjon ble Høysangens romanse tidlig tolket som en allegori på forholdet mellom Gud og Israel (sammenligningen mann-kvinne / Gud-Israel er ikke rent uvanlig i Det gamle testamente). Og i kristen tradisjon har turtelduenes (et annet ord fra Bibelen) kjærlighetserklæringer blitt forstått som Jesus sin kjærlighet til den kristne menighet.

Med denne bakgrunnskunnskapen er det lettere å forstå vår bruk av ordet. Sulamitt ble først et synonym for kristen, deretter hele sulamitten for hele menigheten. Og i den kristne enhetskulturen, da dette uttrykket oppstod, var menigheten og folket temmelig identiske størrelser. Derfra kan vi forstå dagens bruk: hele folket eller simpelthen alle/alt.

Fermate

fermate
forlengelse av en tone eller pause

--

De lærde i musikknotasjon ser den nok for seg med en gang. Finnes denne skakke halvmånen med prikk over et pausetegn, ja, da er det ingen som vet hvor lenge den vil vare. Bortsett fra utøveren selv, forhåpentligvis.

Ordet er italiensk (som de fleste andre musikkyttrykk) og betyr simpelthen stopp eller pause. Det går tilbake på det latinske firmus, som betyr stabil eller fast (jfr. eng. firm). Fermaten gir både utøver som tilhører mulighet til å stoppe opp, ta et pust i bakken, og bli der en liten stund.

Det latinske firmus har gitt opphav til enda et ord på norsk: adjektivet ferm. Det brukes, eller ble brukt, om kraftige, arbeidsomme kvinner med bein i nesa. Men det later ikke til at disse rivjernene hadde en livsstil med rom for å stoppe opp og puste så mye.

Tjommi

tjommi
kompis, venn

--

På linje med det tidligere ombloggede ordet kompis, har også tjommi en snodig etymologi. Det opptrer først og fremst på vestlandet, men jeg har selv hørt det i bruk av både rogalendinger såvel som osloensere.

Opphavet er det engelske ordet chum eller cham. Cham er en kortform av chambermate, brukt på de store, britiske universiteter om romkamerat. Og chamber kommer fra latin camera, som simpelthen betyr rom (jfr kamera).

Etymologien er underfundig, og ikke alltid logisk. For kammer og tjommi gir ganske ulike assosiasjoner. Selv om de ordene betyr det samme, kan de neppe brukes om hverandre. Hadde det vært slik, kunne jo ord som kammerkamerat og tjommikor vært i daglig bruk. Og de kommuniserer ikke særlig godt, vil jeg si.

--

Kilde og inspirasjon:
The Word Origin Calendar, 2014: 30.01.14 (chum)

(Takk til Josva for en fenomenal presang!)

Turban

turban

orientalsk hodeplagg for menn, som består av et tøystykke som er viklet om hodet

--

Det er pussig hvordan ord dannes. Noen ord blir til av tingenes utseende eller form, mens andre ord kommer av aktiviteten som er knyttet til tingen. I turbanens tilfelle er det snakk om prosessen for å vikle hodeplagget rundt hodet.

Turban går tilbake på det latinske ordet turbo, som betyr tornado eller virvelvind. Danderingen imiterer her uværets sirkulære bevegelse (og hvis gjort galt: også dets kaos). Turbo har satt flere spor i språket: turbin (også kalt turbo), turbulent og trubadur.

Hva? De første er jo klart beslektet, men trubadur? Ja, en fransk teori om etymologien til trubadur hevder at det kommer fra verbet turbare (avledet av turbo), som betyr å dukke opp eller forstyrre. Aner vi et hint om hva slags rykte de franske trubadurer hadde i fordums tid?

(Og til slutt en takk til Norsk etymologisk ordbok for inspirasjon.)

Album

album
bok til å samle bilder / (omslag til) langspillplater 

--

Album var opprinnelig en oppslagstavle i antikkens Roma, der høyestepresten (Pontifex Maximus) skrev opp årets viktigste hendelser. Siden det har ordet vandret i bruk.

På 1600-tallet ble ordet på ny tatt i bruk, denne gangen i Tyskland, om en bok til å samle signaturer. Definisjonen ble senere utvidet til suvernirbok, der fotoalbum kommer inn. Og fra 1951 er også album blitt brukt om omslag til grammofonplater, da disse så ut som store fotoalbum.

Hva har så oppslagstavlen, suvernirboken og plateomslaget til felles? De er alle hvite, eller blanke (før de blir tatt i bruk). Album kommer fra latin albus, som betyr hvit eller blank. Herfra har vi også den liturgiske drakten alba, den hvite fuglen albatross og den hvitskjeggede rektoren på Hogwarts.

Etymologi

etymologi
vitenskapen om ordenes opphav

--

Først av alt: godt nytt år, alle lesere! Nå er det nesten to uker siden adventskalenderen ble fullført, og tilfeldighetene ville ha det slik at advent ble det 100. innlegget på denne bloggen. Så vi starter på 100 nye påfunn med et ord som er svært sentralt for mitt budskap: etymologi.

Ordet stammer fra det greske etymos, som betyr sann eller ekte. Direkte oversatt blir etymologi læren om det sanne. Brukt om ord bør den derfor kunne si både noe sant og viktig, uten at etymologien blindt skal følges som en fasit til hva ord betyr og enda mindre hvordan de brukes og forstås (forholdet mellom etymologi, semantikk og pragmatikk er ofte langt mer intrikat).

Og til jul i år (egentlig i fjor) fikk jeg denne:

Denne boka er lite annet enn et mesterverk; Yann de Caprona har virkelig gjort leksene sine. Med flid og humor gir han oss nordmenn et oppslagsverk hvis like er over 100 år gammel. Boken anbefales på det varmeste, og vil selvfølgelig bli en ny primærkilde til denne bloggen.