Liste: Finere ufinheter

Innledning
Har du noen gang vært i den situasjonen at du vil fornærme noen, men gang på gang må ta til takke med de kjedelige og innholdstomme dust, idiot, tulling, eller noe langt mer ufint om ei egner seg for trykk? Fortvil ikke! Det norske språket er svært rikt på ufinheter, og her vil jeg trekke fram et utvalgt knippe.

Komparativen i listens tittel er viktig. For noen av disse er ikke direkte fine, men skal kunne brukes i ethvert dannet selskap uten at for mange øyenbryn blir hevet.

Finere ufinheter

en inspirasjonsordliste av Kjetil Austad

1	Bløffmaker	person som bløffer
2	Bondefanger	person som narrer penger fra uerfarne og godtroende mennesker (eg. fra tilreisende bønder)
3	Bråkmaker	person som steller til bråk
4	Bølle	(da., etter navnet Bøllemose, et sted der en guttebande fra København holdt til i fritiden) rå og brutal (volds)mann; ramp ”bilb-”
5	Dumrian	dum person, tosk
6	Døgenikt	doven og udugelig person
7	Dåsemikkel	(av dial dåse, jf norr dási, 'stakkar') dum, klosset, tiltaksløs person
8	Fariseer	selvrettferdig, skinnhellig person
9	Fommel	klosset person, treneve
10	Fusentast	(trol. av II fus og fantast) brushode, person som handler overilt
11	Fysak	(muligens omdannet av mlat phisicus 'listig fyr', med tilknytning til fy og foreld sak 'klosset person', av ty. Sack 'sekk') spøk., neds: fyr, skapning, kar
12	Grinebiter	(eg 'person som spiler munnen opp, viser tenner') person som klager for det minste
13	Hissigpropp	hissig, bråsint person
14	Humbugmaker	person som farer med humbug
15	Kanalje	(gj fr fra it. canaglia 'hundepakk', av lat. canis 'hund') skurk, skøyer
16	Kjeltring	bedrager, snyter
17	Klodrian	m1 (besl med *kludre, etter mønster av dumrian) klossmajor, kløne
18	Kloss(major)	klosset person
19	Kløne	klosset, ubehjelpelig
20	Knehøne	ynkelig person, reddhare
21	Knekt	skøyer, frekk fyr
22	Kranglefant	person som alltid skal krangle
23	Krek	lite, ynkelig vesen
24	Kujon	(fra it. coglione 'testikkel; dumrian', av lat. coleus 'testikkel, pung') feiging, usling
25	Laban	slapp, uvøren fyr, lømmel
26	Lathans	(av lat og personnavnet Hans) lat person
27	Lurendreier	lur person, listig svindler
28	Lurifaks	(lty lurfiks, av I lure og ty. Fex 'narr') luring, skøyer
29	Lømmel	frekk, hensynsløs gutt el. ung mann, slubbert, tølper
30	Mehe	slapp, uselvstendig person, dott
31	Noksagt	dumrian, sinke, undermåler
32	Pappskalle	dum person
33	Plattenslager	(fra lty 'plateslager, blikkenslager') en som slår plater, bedrager
34	Rabagast	vidløftig, fandenivoldsk person
35	Rabulist	person med opprørske, farlige meninger, oppvigler
36	Rev	lur person
37	Sinke	etternøler; åndelig tilbakestående person
38	Sjarlatan	(også utt -ta>n; gj fr fra it. ciarlatano 'pratmaker') bedrager, humbugmaker, skrythals
39	Skrythals	storskryter
40	Skurk	(fra lty, eg 'utstøtt person') vond, lumsk person, kjeltring spille s- i en film heltens motpart
41	Slabbedask	(etter eng. slapdash 'uvøren, slurvet') slask, slubbert
42	Slamp	sleivet, slapp fyr, slubbert
43	Slappfisk	slapp, doven person
44	Slaur	slamp, slask
45	Sleiv	sleivet person, slamp
46	Slubbert	likeglad fyr, slappfisk
47	Slyngel	kjeltring; knekt, skøyer
48	Somlepave	treg, somlet person
49	Stabeis	(kanskje av stabbe) egen og stri mann
50	Suppegjøk	tullebukk, dåsemikkel
51	Svinepels	svinebeist, rakker
52	Taskenspiller	bedrager, sjarlatan, svindler
53	Tomsing	tomset person, tulling
54	Tosk	dum, ubegavet person
55	Treneve	klodrian, tukling
56	Tufs	tåpelig person, dumming
57	Tukkel	treneve, klodrian, tukling
58	Urokråke	urolig, forstyrrende person
59	Utyske	(da., kanskje besl med tuss(e)) farlig, stygt vesen
60	Vriompeis	(besl. med peis) vrien og vrang person

Fjelg

fjelg
pen, flidd

--

"Vi vil ha en drømmedøme, en effen, fjelg og fin dame...". Vi er i 1998 og norsk popmusikk på sitt aller beste, eller skal vi si fjelgeste? Ja, Trang Fødsel er flink med adjektivene. Slik språklig pryd går andre artisters forsøk på å rose kvinners ynde en høy gang.

Dette adjektivet har, etter ordbøkene å dømme, adskillig større feste i nynorsk enn i bokmål. På nynorsk finner vi en langt bredere definisjon, i tillegg til omskrivningen fjåg og substantivet fjelgleik. Ordet selv kommer fra norrønt fjâlgr, som betyr varm (opprinnelig betydning er tildekket; bet. varm fordi asken dekker de varme glørne i ovnen). Her bør også nevnes det norrøne fjâlgleikr (direkte oversatt varmelek), som betyr glede eller tilfredshet.

Disse fjonge og sveisne adjektivene fra nevnte popklassiker kan også nektes. Å føle seg ufjelg er litt det samme som å ha stått opp med feil bein. Uopplagt, altså. Og neste gang du vil si noe er "ikke verst", kanskje du skal vurdere "ikke så ueffent"?.

Lunefull

lunefull
uberegnelig, omskiftelig

--

"Han var i et virkelig lunefullt humør i dag". Vi kjenner vel alle noen som er litt fullere av luner enn andre. Det kjennetegnes av impulsivitet, uforutsigbarhet og plutselige innfall. Men hva er egentlig et lune?

Lune er synonymt med sinnstemning, men kan også være et plutselig innfall. Ordet kommer fra latin luna, som betyr måne. Gjennom historien er mye sagt og trodd om månen, og selv om det meste er tilbakevist, henger mytene igjen i språket vårt. En av dem er at månen påvirker psyken vår, og at sarte sjeler kunne rammes av månesyke ved fullmåne. Det diskuteres fortsatt hvorvidt månen påvirker humøret vårt.

Som nevnt ovenfor finner vi mange månerelaterte ord. På engelsk har vi lunacy eller lunatic, som brukes langt oftere enn vår månesyke. Og hvis du vandrer forvirret rundt i Bergen sentrum, vil nok de lokale anse deg som månebedotten.

Poet

poet
dikter

--

Hva er en dikter? Et ulykkelig menneske som gjemmer dype kvaler i sitt hjerte, men hvis lepper er således dannet, at idet sukket og skriket strømmer utover dem, lyder det som skjønn musikk.
Så derfor vil jeg heller være svinebonde på Amagerbro og være forstått av svinene, enn å være dikter og være misforstått av menneskene.

Fra Søren Kierkegaards Enten eller

Hva er en poet? Selv om nok ikke alle har en like negativ definisjon som Sørens, vil nok mange hevde at poeten er et følelsesladd menneske med et stort meddelelsesbehov. Men hvor kommer ordet fra?

Poet kommer fra gresk ποιητης (utt. poietes), som betyr det samme som det norske. Dette ordet er avledet fra verbet ποιειν (utt. poiein), som betyr å lage eller skape. Det er dette verbet som brukes i den greske Bibelen når Gud skaper sin verden. Litt av en poet.

Så rent etymologisk er ikke poeten annet enn en som skaper eller lager noe. På latin brukes verbet creare om den nevnte skapelse, så slektskapet mellom poesi og kreativitet er fascinerende nært.

Bajas

bajas
klovn, narr

--

Du, din Bajas! Vi er nå i gruppen av ord jeg liker å kalle finere ufinheter. Det er et godt eksempel på et vi bruker alt for lite. Er du trett av å kalle noen tulling, dust, kujon eller annen ærekrenkende tittel som ei egner seg for trykk? Ta så i bruk denne friske og fine!

Så hva er egentlig en bajas? Selv assosierer jeg med døgnfluen av en merkeligsmakende frokostblanding som såvidt gjorde sin innkikk i det norske markedet for en tid tilbake. Ordboken avslører fort at opphavet er ordet bajazzo, en omskrivning av pagliaccio, det italienske ordet for gjøgler. Ordet betyr direkte oversatt stråsekk, fordi fordums gjøglere måtte ta til takke med enkel bekledning.

Språket vårt bugner av fornøyelige, alternative skjellsord. Tenk deg om neste gang du vurderer å stemple din frustrasjons objekt som en dust. Hva med å vurdere treneve, knehøne, svinepels, fusentast eller noksagt?

Gruff

gruff
noe ubehagelig, uønsket; slagg, grums

--

Føler du deg uopplagt? Nedfor? Sliten? Sjansen er stor for at du har for mye gruff i kroppen. Men hva er egentlig gruff? Ordboken er her i overkant frimodig, og foreslår at dette er et vanlig adjektiv, satt sammen av ordene gru og uff. Slik jeg vektlegger mine kilder vil jeg hevde at dette nok er et stykke fra sannheten.

Gruff er et oppkonstruert ord laget av et reklamebyrå på 70-tallet. Byrået fikk i oppgave å forklare hva som gjorde Ali kaffe så mye bedre enn sine konkurrenter, og de kom opp med denne setningen: Ali kaffe kurerer gruff. Reklamekampanjen slo voldsomt an, og slagordet lever den dag i dag. Les hele historien her.

Ordet stammer antageligvis fra grumpy eller grouchy (flere av reklamebyråets ansatte var engelskmenn), som kan oversettes med sur eller irritabel. Riktignok skal det også nevnes at gruff også er et eget ord på engelsk, og dette stammer antageligvis tilbake til det norrøne hrjufr (ja, du leste riktig), som betyr skabbete eller ufin. Så når ordboken foreslår det norske opphavet, er den kanskje ikke helt på jordet, likevel?