Adspredelse

adspredelse el. atspredelse
1 underholdning, forlystelse
2 det å glemme sorger og bekymringer

--

Jeg ble først var på dette ordet da jeg så det brukt feil. Dette var faktisk i en pensumbok, hvilket gjorde feilen hakket mer iøynefallende. Det var snakk om et budskap (mest sannsynlig det kristne, siden jeg leser kirkehistorie) og dets adspredelse. Ulogisk? Ja. Forfatteren mente nok spredning eller utbredelse (derimot kan gjerne budskapet ha vært av adspredende karakter).

Adspredelse. Et kjapt blikk i ordboka forteller meg at ordet kommer fra fransk distraire, som vi finner igjen i både engelsk distraction og norsk distraksjon. Dette virker jo som en rar sammenheng, når disse ordene gir synonymer som mental distress og åndsfravær. Og kaller du en person adspredt, kaller du denne det samme: distré eller åndsfraværende. Er disse tilstandene så fornøyelige da? Her kommer det tydelig fram: ordet har en dobbel karakter.

I en engelsk etymologisk ordbok finner jeg en klar definisjon på hva ordet betyr: the drawing away of the mind. For å forstå den aktuelle bruken av ordet, er derfor nøkkelspørsmålet hva sinnet skal trekkes vekk fra. En lignende ordbok oppgir eksempler: "That child will drive me to distraction" og "Fishing is his major distraction". Her finnes dobbeltheten. Adspredelse er det som får hodet ditt vekk fra der det vanligvis er. Har man sinnet forent i en god bok, og plutselig blir vekket fra leserdøsen av et masende barn, er adspredelsen til irritasjon. Men for de med tanker kretsende i lite heldige baner, kan adspredelser som tv-titting, fisketurer eller en trimøkt være den skjønneste terapi.