Norske fremmedord # 2: para-

Hva er likheten mellom et paradoks en parasoll og å være paranoid? Vi skal ta for oss en ny gruppe fremmedord. Den greske preposisjonen para kan bety både ved siden av eller mot (ofte i fiendtlig forstand). I mange av ordene vil begge disse betydningene kunne skimtes.

parallell: når to linjer ligger ved siden av hverandre, sier vi de er parallelle

parasitt: i dag brukt om en organisme som lever på en annens næring. Opprinnelig betegner det greske parasitos en person som lever på en annens bekostning, og spiser fra bordet ved siden av sitt eget (sitos betyr hvetekorn, men også brukt om mat generelt). En som snylter, altså. (Ordet snylteplante er et annet ord for en parasittisk plante).

paradoks: noe som strider mot eller er på siden av (ikke en del av) allmenn fornuft eller lære.

paranoid: kommer fra det greske nous, som betyr sinn eller vett. På samme måte som et paradoks strider mot, og kommer på siden av fornuften, er paranoia en tilstand på akkord med (det friske) sinnet.

Til slutt vil jeg nevne ordene parasoll, paraply og eng. parachute. Disse ordene betyr henholdsvis: (et vern) mot sola, mot regnet og mot fallet.

Norske fremmedord # 1: peri-

Du snakker gresk!

Ja, du leste riktig. Selv om du ikke tenker over det, så bruker du (i alle fall de fleste nordmenn) både gresk og latin i dagligtalen hver eneste dag; særlig i fremmedord, og spesielt i sammensatte fremmedord. Jeg vil vie noen innlegg til å løfte fram disse.

Fremmedord har et ufortjent dårlig rykte, i alle fall hadde de det da jeg gikk på skolen. Men de trenger ikke være kjedelige, og kan bli veldig artige ved å prøve å forstå meningen bak dem. Da blir de hakket mindre fremmede. I alle fall for meg.

--

Først ut er forstavelsen peri-. Den greske preposisjonen peri kan blant annet oversettes med vårt rundt eller omkring. La meg ta noen eksempler:

periskop: "kikkerten" som stikker opp fra en ubåt. Se for deg hvordan det går rundt over vann, og gjør det mulig å se (-skop betyr se) hva som skjer omkring på overflaten.

periferi: ofte brukt i kombinasjonen sentrum og periferi (særlig i geometrien), der periferien beskriver det som er lengre ute, omkring sentrum.

periode - men dette er da ikke et fremmedord? Jo, det kommer fra gresk, det også. Ordet kommer fra idrettsarenaen, hvor én periodos beskrev en runde rundt en løpebane (odos, eller hodos betyr vei eller bane). Vi finner den samme dobbeltheten i engelsk cycle, som kan bety både runde og (tids)periode.

Gest

gest
geberde, fakte

--

Hun fortalte historien akkompagnert av voldsomme og dramatiske gester. Gester er bevegelser vi bruker for å krydre språket. I noen tilfeller kan de komme alene, da gjerne med et temmelig klart budskap. Et eksempel: rett hånda di mot en annen person, med håndflaten innover, og bøy ned alle fingrene dine bortsett fra nummer tre. Det vil definitivt gi reaksjoner.

Gest kommer fra latin gestus som kan bety oppførsel, så om du fulgte mitt eksempel ovenfor har du akkurat oppvist sådan svært dårlig. Ordet svarer til det engelske gesture, og vi finner det også i norsk gestikulere. I tillegg opptrer det (sjeldent) i fagtermen for læren om kroppsspråk: gestikk.

I overført betydning brukes ordet om en (vennlig) handling, gjerne av symbolsk verdi. En gest gjøres ofte for å demonstrere et poeng, eller for å oppnå noe spesifikt. Ikke så ulikt de kroppslige gestene. Jeg vil dog fraråde deg å prøve den nevnt over , men velge denne istedenfor:

1. Strekk ut høyre arm.
2. Knytt neven, og la den ligge horisontalt (knokene oppover).
3. Stikk tommelen rett ut mot venstre.
4. Vend så hele hånda 90 med klokka.
5. Voilà.

Tamp

tamp
enden av et tau el. en kjetting

--

31.08.14, kl. 23:17. Det er snart september, og jeg benytter meg av muligheten til å sikre et siste augustinnlegg, på tampen av måneden.

Tampen, eller tauenden, dukker opp i flere uttrykk i dagligtalen. Ordet kan vise til enten tauet i seg selv (jfr. tampen brenner), avstraffelse ved bruk av nevnte redskap (jfr. gi tamp), eller noen hvis kroppsbygning minner om en (grov) taustump (bondetamp, råtamp).

Ordet kommer fra nederlandsk eller lavtysk, og grunnbetydningen ligger nok i at tauet er tungt og stort. På samme måte som det engelske thump, og vårt dump, kan ordet være onomatopoetisk (lydhermende). Bare prøv å høre for deg lyden av et tungt, sammenrullet tau som treffer bakken.

Almanakk

almanakk

kalender med astronomiske opplysninger, opplysninger om merkedager og helligdager

--

I dagens digitaliserte dataverden har almanakken havnet i skyggen av sine altomfattende og voldsomme skjermbaserte storebrødre. Det samme har filofaksen, adresseboka og syvende sansen. Det er jo ikke nødvendig å skrive noe ned lengre. Men vi kan da min santen løfte fram ordet almanakk, likevel!

Dette innarbeidede norske ordet skulle da ikke være noen sak å forklare. Selv om etymologene er uenige om dette, kommer det definitvt ikke fra denne delen av kloden. Riktignok har de to hyppigste forslagene samme betydning: både det spansk-arabiske al-manakh, og det greske almenikjakon, har betydningen kalender.

Opprinnelig ble ikke almanakken brukt til nedtegning av personlige avtaler, men var en oversikt over årets gang, månefaser og spesielle (høy)tider. Hvis vi legger dette sammen med avtalebok-funksjonen, ligger dagens Fjesfellesskap ganske nært på i sin bruksmåte (uten sammenligning forøvrig, for intet kan måle seg med almanakken!).

Paradoks

paradoks
(tilsynelatende) selvmotsigende påstand

--

Tidligere har Ordfryd tatt for seg flere ulike språklige virkemidler, deriblant floskler, pleonasmer, og den foreldede interjeksjonen o. Til slutt har jeg vært inne på oksymoronene, som er paradoksale utsagn med absolutte selvmotsigelser. Men hva er egentlig et paradoks?

Ordet paradoks kommer fra gresk para-, som betyr ved siden av eller mot (eng: against), og -doxa, som betyr mening eller fornuft. For et paradoks strider med fornuften, og gir ofte ikke mening første gang vi hører det.

På samme måte som med oksymoronene er motsetningene, eller det paradoksale noe som fanger oppmerksomheten vår, og gjør det lettere å huske det som ble sagt. Hvorfor? Fordi det får oss til å stoppe opp, og tenke: "nei, dette gir jo ikke mening!". Dermed er det et genialt retorisk og pedagogisk grep.

Malerisk

malerisk
fargerik, pittoresk

--

I kunsten skal vi bruke begrepet malerisk om et maleri der sterke fargesammensetninger utgjør dets sterkeste uttrykk.

Når vi blir slått av sterke og markante farger i landskapet, kaller vi det malerisk. Med det sier vi implisitt at landskapet er som et maleri, der fargene binder oss. Vi kan bruke pittoresk på samme måte (fra lat. pictor, maler).

Ved å vise til maleriet låner vi av kunstens romantikk i vår beskrivelse av det vakre; en romantikk kunstneren ikke kunne utviklet uten selv å se landskapet. Dermed har vi i språket skapt en selvmotsigelse, eller bedre, en sirkel. En skjønnhetens sirkel.