Malerisk

malerisk
fargerik, pittoresk

--

I kunsten skal vi bruke begrepet malerisk om et maleri der sterke fargesammensetninger utgjør dets sterkeste uttrykk.

Når vi blir slått av sterke og markante farger i landskapet, kaller vi det malerisk. Med det sier vi implisitt at landskapet er som et maleri, der fargene binder oss. Vi kan bruke pittoresk på samme måte (fra lat. pictor, maler).

Ved å vise til maleriet låner vi av kunstens romantikk i vår beskrivelse av det vakre; en romantikk kunstneren ikke kunne utviklet uten selv å se landskapet. Dermed har vi i språket skapt en selvmotsigelse, eller bedre, en sirkel. En skjønnhetens sirkel.

Endonym

endonym
stedsnavn som brukes av innbyggerne selv

--

Hellas på utvalgte
europeiske språk

I en reprise av Språkteigen ble følgende spørsmål tatt opp: hvorfor sier nordmenn Hellas, mens så og si alle andre europeiske land bruker ord som ligner på gresk? Det er en god forklaring på dette, som gis av språkforsker Arne Torp i starten av nevnte program. Hør den her.

Selv om grekerne bruker Hellada om landet sitt i dag, er Hellas også et navn direkte fra (eldre) gresk. Dette er et endonym: innbyggernes eget navn på landet. Det motsatte av et endonym er et eksonym; navn et land får utenfra. Slik er Deutchland et endonym, mens Tyskland og Germany er begge eksonymer.


På norsk skiller vi oss ut med vår hyppige bruk av endonymer: vi sier Praha, Wien og Lisboa, mens engelskmennene bruker eksonymene Prague, Vienna og Lisbon.

Ordet endonym kommer fra gresk endon som betyr innen. I medisinen finner vi det i ordene endokrin og endoskop.

Skrytepave

skrytepave
person som skryter mye

--

Skrytepave, ranglepave, somlepave, sytepave, juksepave. Vi har mange paveuttrykk i språket. Og ingen av dem er særlig positive. Hva er det så paven har gjort for å fortjene sitt uheldige avtrykk i språket?

Oppigjennom hele (kirke)historien har paven og pavedømmet vært et kinkig og omdiskutert tema. Kirken har i yppale stunder ikke engang klart å bli enige om hvem som er den rettmessige paven. Og etter reformasjonen har misnøyen i ikke-katolske miljøer vært ekstra stor. Derfor har pave rett og slett blitt et (mildt) skjellsord for oss her i protestantiske nord; noe som forklarer de sammensatte ordene nevnt over. I ordboken finner vi pave med definisjonen egenmektig person, eller nn. sjølvrådig og maktglad person. 

I dag ser det riktignok ut som om denne trenden er i ferd med å snu (Person of the Year, 2013).

Et annet artig paveuttrykk er å krangle om pavens skjegg. Det brukes om unødvendige eller irrelevante krangler. Hvorfor? Vel, gjør et bildesøk på pope og du vil fort forstå.