sjalusi
det å være sjalu
--
Hva er egentlig forskjellen på sjalusi og misunnelse? Jeg skal forsøke å gi en liten oversikt.
Først misunnelsen. Det betyr ganske enkelt å ikke unne. Å unne er å med glede ønske at noen skal oppnå noe. Misunne er det motsatte: å med uglede ønske at noen skal uoppnå noe.
Men med sjalusien, derimot, må vi gå grundigere og dypere til verks.
Sjalusi kom til oss gjennom fransk jaloux fra gresk zelos. Det er et bibelsk ord som svarer til det hebraiske qinah. Zelos/qinah er en sterk kraft som best defineres utifra konteksten.
Når den knyttes til Gud (oversatt nidkjærhet) er det snakk om en egenskap ved Gud. Nidkjærheten flammer opp når Gud ser menneskenes urett, og driver Gud til å straffe dem (se 2 Mos 20,5).
Når den knyttes til mennesket deles den i to.
Den ene er den ekteskapelige, oversatt sjalusi, der en mann frykter at sin kone er utro (jfr. sjalusiloven i 4 Mos 5). Sjalusilovens kompleksitet vitner om at dette er en kraft som tas på alvor.
Den andre er drivkraften, oversatt brennende iver, som kan få mennesker til å begå voldshandlinger i Guds (eventuelt Guds lovs) navn. Den mest kjente historien er om Pinhas, en prest som tok til sverd (egentlig spyd) for å slå ned på uretten blant folket, og vant stor gunst i Guds øyne (se 4 Mos 25,1-13).
Veien fra det jødisk-bibelske fenomenet til dagens betydning er noe uklar. Men det er bred enighet om at selve ordet går tilbake til det greske zelos (på spansk heter sjalusi celos). Etymologisk er det hevdet at ordet zelos kommer fra verbet zeå, som viser til kokende vann (jfr. uttrykket følelsene bobler i meg). I denne teorien er zelos en onomatepoetikon som maler lyden av denne boblingen. Zelozelozelo? Hmm. Jeg er ikke helt overbevist.
Konklusjon: Det er ingen tvil om at sjalusien er en sterkere drift enn misunnelsen, og den kan gi grobunn for store og sågar destruktive følelser, ord og gjerninger.
I alle fall i følge etymologien.
det å være sjalu
--
Hva er egentlig forskjellen på sjalusi og misunnelse? Jeg skal forsøke å gi en liten oversikt.
Først misunnelsen. Det betyr ganske enkelt å ikke unne. Å unne er å med glede ønske at noen skal oppnå noe. Misunne er det motsatte: å med uglede ønske at noen skal uoppnå noe.
Men med sjalusien, derimot, må vi gå grundigere og dypere til verks.
Sjalusi kom til oss gjennom fransk jaloux fra gresk zelos. Det er et bibelsk ord som svarer til det hebraiske qinah. Zelos/qinah er en sterk kraft som best defineres utifra konteksten.
Når den knyttes til Gud (oversatt nidkjærhet) er det snakk om en egenskap ved Gud. Nidkjærheten flammer opp når Gud ser menneskenes urett, og driver Gud til å straffe dem (se 2 Mos 20,5).
Når den knyttes til mennesket deles den i to.
Den ene er den ekteskapelige, oversatt sjalusi, der en mann frykter at sin kone er utro (jfr. sjalusiloven i 4 Mos 5). Sjalusilovens kompleksitet vitner om at dette er en kraft som tas på alvor.
Den andre er drivkraften, oversatt brennende iver, som kan få mennesker til å begå voldshandlinger i Guds (eventuelt Guds lovs) navn. Den mest kjente historien er om Pinhas, en prest som tok til sverd (egentlig spyd) for å slå ned på uretten blant folket, og vant stor gunst i Guds øyne (se 4 Mos 25,1-13).
Veien fra det jødisk-bibelske fenomenet til dagens betydning er noe uklar. Men det er bred enighet om at selve ordet går tilbake til det greske zelos (på spansk heter sjalusi celos). Etymologisk er det hevdet at ordet zelos kommer fra verbet zeå, som viser til kokende vann (jfr. uttrykket følelsene bobler i meg). I denne teorien er zelos en onomatepoetikon som maler lyden av denne boblingen. Zelozelozelo? Hmm. Jeg er ikke helt overbevist.
Konklusjon: Det er ingen tvil om at sjalusien er en sterkere drift enn misunnelsen, og den kan gi grobunn for store og sågar destruktive følelser, ord og gjerninger.
I alle fall i følge etymologien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar