Ablegøyer

Ablegøyer. Et herlig gammelmodig ord som klinger så godt i mine ører, at i det øyeblikket jeg møter en person som bruker det, får jeg umiddelbart sansen for dem. Og hvor kommer dette rare, flotte ordet fra?

Ablegøyer finner vi i samme klasse som spillopper og fanteri (som forøvrig også er praktfulle ord). I følge UiBs ordbok stammer ordet fra dansk abeløier (jfr. norsk apestreker). Ordet er deretter fornorsket med -gøyer (gøy) i stedet for -løier (selv om løye også betyr morsomt flere steder i landet).

Både ablegøyer og apestreker er kjente ord. Ikke helt ulike monkey business på engelsk (som riktignok har litt andre betydningsnyanser). I alle tilfeller får de stakkars apene en svært uheldig omtale. Litt må vi da bruke språket til å disse våre evolusjonære forgjengere.

Lørdag

Nå er vi ved veis ende, rent ukemessig. Lørdag, ukens sjette (for noen sjuende) dag står for tur. Helgens midtpunkt, grøtdag, fridag - og ikke minst vaskedag.

For det er nettopp vaskingen som har gitt oss ordet lørdag. Det kommer fra norrønt laugardagr (jfr. protogermansk Laugōz dagaz), som betyr vaskedag (1). Herfra har vi også ordene laug (bad), lauge (vaske) og laugarsted (badeplass).

Det er ikke så rent (!) uvanlig å vaske sin bopel på lørdager, men det nok ikke her ordet kommer fra. Mer sannsynlig har det sitt opphav i kirkelige renselsesskikker fra middelalderen. Derfor ligner ordets etymologi på fredag sitt navn på islandsk og irsk (fastedagen, se forrige innlegg), som også stammer fra gammel kirkelig praksis.

På mange språk har dagen fått navn etter sabbaten -  det hebraiske ordet for den jødisk-kristne hviledagen. Etter Gud skapte verden på seks dager, hvilte han på den sjuende. Herfra har vi italiensk sabato, spansk sábado, gresk sabbatton og tysk samstag.

Flere språk som ellers følger det "latinske mønsteret" med planeter og guder, tar altså en avstikker på lørdag. På latin var lørdag Saturns dag, men svært få av dagens språk har bevart dette, med unntak av det fremmedspråket vi kjenner best: Saturday.

--

Og da var vi i mål! Selv om langt mer kan sies om ukens dager, håper jeg at mest sentrale er kommet fram. Om du vil se en mer systematisk fremstilling av ukens dager, sjekk ut denne siden:

https://en.wikipedia.org/wiki/Names_of_the_days_of_the_week

--

1: En liten kuriositet om vaskedagen. På Maori, som er språket til urfolket på New Zealand heter dagen Rā Horoi, som også betyr vaskedag!

Fredag

Ukens femte dag tilhørte opprinnelig Venus i romersk, og Afrodite i gresk mytologi. Hun er guden for kjærlighet, fruktbarhet og skjønnhet.

I norrøn tradisjon ble Venus' dag (dies Veneris) kalt frjádagr, Frøya/Frigg sin dag. Her er hun den største gudinnen og Odins hustru. Navnet er hentet fra norrønt frjá, som betyr å elske - og forbindelsen til den romerske kjærlighetsgudinnen er derfor tydelig. Etymologisk er frjá beslektet med verbet å fri (foreslå ekteskap). (1)

I land der kristendommen har stått sterkt, har fredag vært fastedag. Dette er nært knyttet til markeringen av Jesu lidelse og død på langfredag. På irsk heter dagen derfor An Aoine (fastedagen) og på islandsk föstudagur.

I tillegg har fredag hatt en mørkere klang. Fredag den 13. har vært regnet som ulykkesdag i lange tider. Det finnes mange teorier om hvorfor det er slik, og en av dem er hentet fra Bibelen. Da Jesus og disiplene hans spiste det siste måltidet, var de 13 til bords. Dette skjedde natt til (lang)fredag, da Jesus ble dømt til døden. Selvfølgelig finnes det ørten andre teorier om opphavet, og som med så mye annet livet, får vi nok aldri svar på hva som er rett!

1: Se FT (Falk og Torp), s. 197 (link i margen til høyre).

Torsdag

Vi er nå kommet til ukens fjerde dag, i alle fall etter vår (nåværende) måte å regne på. Hva kan sies om denne?

Torsdag er nok ukedagen med mest selvforklarende etymologi: Tors dag. Tordengudens (1) dag. Chris Hemsworth sin ... (nei, han har ingen dag). I antikken ble dagen kalt dies Iovis - Jupiters dag. Både Jupiter og hans greske ditto Zevs (2) er begge guder for uvær, lyn og torden - og er de fremste gudene i sin mytologi.

Hovedsakelig følger dagen to mønstre i ulike språk. På språk som spansk (jueves), fransk (jeudi) og italiensk (giovedi) heter dagen etter Jupiter. På slaviske og baltiske språk har dagen navn etter rekkefølgen i uka. Russisk chetverg, polsk czwartek og estisk neljapäev betyr alle fjerde dag (korriger meg om jeg tar feil her).

Som i forrige innlegg vil jeg trekke fram irsk til slutt, der torsdag heter An Déardaoin - dagen mellom de to faster (onsdag og fredag er gamle fastedager). Alltid gøy med dem som skiller seg ut.

--

1: Guden Tor har også gitt navnet til værfenomenet han visstnok stod bak; tor - dønn (kraftig lyd).

2: Zevs er nært beslektet med det generelle, latinske navnet for gud: Deus (jfr. også fransk Dieu, spansk Dios og italiensk Dio.)

Onsdag

Nå er vi kommet til ukens midtpunkt - i alle fall rekkefølgemessig. Hva heter så onsdag på de mange verdens språk? Denne gangen vil jeg ta et litt annet innsteg til dagens ord. Jeg vil starte i skjønnlitteraturen.

I Neil Gaimans glitrende fantasyroman American Gods* fra 2001 blir leseren kjent med den my(s)tiske Mr. Wednesday. Han viser seg (OBS: MILD RØPEALARM) å være langt mer enn en mann. Han er en inkarnasjon av Odin, sjefsguden i norrøn mytologi.

Basis for handlingen i boka er at alle guder som blir tilbedt, eller nevnt med navn, fortsatt eksisterer. Odin blir jo nevnt hver gang noen snakker om ukens tredje dag, og lever i beste velgående. Men han mister kraft fordi stadig færre tilber ham.

Onsdag er altså Odins dag. I germansk mytologi kalles han Wodan/Wotan, og på angelsaksisk Woden, derav navnet Wednesday (angelsaksisk Wodnesdæg). Tysk har ikke bevart gudenavnet på dagen, men bruker Mittwoch (midt i uka). Tilsvarende logikk finner vi på finsk (keskiviikko) og islandsk (Miðviku).

Fra antikken var dette Merkur sin dag, som er budbringeren i romersk mytologi (jfr. gresk Hermes). Navnet er bevart i fransk mercredi, spansk miércoles og italiensk mercoledì.

Og som med de andre dagene, har jeg med et unntak til slutt. På irsk har vi også en blanding av mytologier i ukedagene, men med en innblanding av kristne fastevaner. De første kristne skal angivelig ha fastet hver uke på onsdag og fredag. På irsk finner vi derfor An Chéadaoin om onsdag, som betyr den første fasten.

* American Gods har nylig blitt omgjort til en ikke fullt så glitrende TV-serie. Min klare anbefaling er: Les boka, men hold deg unna serien!

Tirsdag

Vi ruller videre gjennom ukens dager - deres navn, utvikling og historie. Neste ut er tirsdag.

Aller først må vi ta et hopp tilbake til antikken. Mars, planet og romersk krigsgud, var så heldig å få både en ukedag og en måned oppkalt etter seg: Dies Martis (tirsdag) og Mensis Martius (tredje måned). Mange språk har fulgt dette mønsteret, som italiensk martedì, spansk martes og fransk mardi (jfr. festivalen Mardi Gras, som egentlig betyr feitetirsdag).

Her i det kalde nord er også dagen oppkalt etter en krigsgud. Ikke Mars, men hans norrøne ditto Ty/Tyr (norr. Týs-dagr). Han er mest kjent for å hamle opp med Fenrisulven, og måtte bøte med den ene hånda. I germansk mytologi finner vi også Tyr/Tiw, og vi skulle derfor tro at tirsdag hadde et lignende navn på tysk. Det er ikke langt unna, for tysk Dienstag betyr Ting-dagen (som i Stortinget), og Tyr er guden for lovgivning i den germanske tradisjonen.

Andre språk følger (stort sett) samme mønster som mandag. Enten er det planeter og guder, eller dagenes rekkefølge, som har gitt dagen navn. Jeg har igjen lyst til å trekke fram tyrkisk som det frydefulle unntaket. Mens Pazar (mandag) er handledagen, heter tirsdag Pazartesi, som betyr etter-handledagen. Herlig pragmatisk!

Mandag

Etter forrige ukes innlegg om søndag ble jeg nysgjerrig på de andre dagene i uka også. Hvor har de fått sitt navn fra? Hvorfor heter de ulike ting på ulike språk? Neste ut er mandag.

I forrige innlegg viste jeg hvordan ukedagenes navn har sitt opphav i antikkens astrologi og mytologi. Dagen etter søndag ble oppkalt etter månen (dies Lunae), med den tilhørende gudinnen Luna. Vi ser umiddelbart likheten til de latinske språkene, der dagen heter lunes (spansk), lunedi (italiensk) og lundi (fransk).

Ja, det virker som veldig mange språk har oppkalt denne dagen etter månen. Vårt norske mandag stammer fra norrønt mánadagr. Ordet kommer fra gudinnen Máni, som er personifiseringen av månen i norrøn mytologi. Her er noen eksempler på det samme fra andre språk:

Hindi: Somavār etter måneguden Soma.
Japansk: getsu-youbi, der getsu (月) er tegnet for måne
Gammelgresk: hemera Selenes etter måneguden Selene (Lunas greske motpart)

De språkene som ikke har kalt opp mandag etter månen, fokuserer som regel på rekkefølgen dagene kommer i. Og som vi så på i forrige innlegg, er det uenighet om hvilken dag som kommer først.

Estisk: Esmaspäev - den første dagen (slaviske og baltiske språk har gjerne mandag som første dag)
Portugisisk: Segunda-feira - andre dag i uken
Arabisk: (yam) al-ithnayn - den andre dagen
Swahili: jumatatu - tredje dag i uken (på swahili begynner uken på lørdag)

Til slutt vil jeg nevne en personlig favoritt, som skiller seg (så vidt jeg vet) fra alle andre: tyrkisk. Her heter mandag Pazar - som betyr handledag (jfr. basar).

Takk til Hallvard, Ingar og Anja for språkhjelp.