Lempe

De fleste innlegg på denne bloggen blir til fordi jeg observerer noe. Et skilt jeg ser, en uttrykksmåte jeg hører, en avisartikkel jeg leser. Eller i dette tilfellet; en flaske med chilisaus, som var merket med "lämplig för veganer" (egnet for veganere). Jeg ble umiddelbart nysgjerrig. Ikke på sausens ingredienser, men på hvilken sammenheng dette har med (u)lempe på norsk.

Ordet lempe kommer fra lavtysk limpen, som betyr å tilpasse. Limpen har gitt oss mange ord på norsk. Vi kan bruke lempe om varsom oppførsel (list og lempe), lempelse om lettelse, samt å lempe om å lette eller mildne noe (lempe på kravene, lempe noe vekk). Interessant nok har ingen av disse ordene bevart den opprinnelige betydningen på tysk, slik det svenske lämplig (egnet, tilpasset) har gjort.

Det kanskje mest brukte ordet fra limpen er ulempe - en negativ side ved noe. Vi finner det ofte i ordparet fordeler og ulemper. Men hvorfor snakker vi ikke om lemper og ulemper? En lempe(lse) er da positivt, mens en ulempe er negativt? Det har jeg ikke noe godt svar på. Kanskje en av mine lesere har et forslag?

Absolutt

absolutt
hel, fullstendig, uinnskrenket 

--

Det er fint å komme over dagligdagse ord, og plutselig innse: hei, dette ordet er ganske rart! Slik er det for meg med "absolutt". Det ligner ikke på så mange ord jeg kjenner til, og jeg blir straks nysgjerrig.

Litt (digital) blafring gjennom ordbøkers blad setter meg på sporet. Absolutt kommer fra de latinske ordene ab og solvere. Forstavelsen ab- betyr fra eller bort fra, og vi kjenner det fra abnorm (bort fra det normale) og abstrahere (trekke fra). Verbet solvere betyr å løsne eller slippe. Vi står da igjen med absolvere, som betyr å slippe unna eller løsne fra. Men dette ligner jo ikke på absolutt, hverken selve ordet eller betydningen! Vi kommer dit snart.

Først må ordet bøyes. Verbet absolvere i preteritum partisipp blir absolutus. Og i betydningen, må vi forstå noe absolutt som noe løsnet fra resten, noe helt eget, noe unikt og perfekt. Ad en liten omvei får løsning og perfeksjon til å passe sammen.

For å gjøre ting enda litt mer forvirrende, er absolvere også et (fremmed)ord i norsk. Her i sin opprinnelige infinitivform. Det betyr å gi absolusjon (eng. absolution), som er kirkens rituale for syndstilgivelse. I dette ritualet sies det at man blir "løst fra" sine synder, slik vi så i ordets betydning tidligere. Pussig nok, uten at jeg selv har hørt det, kan absolvere også bety å ta eksamen. Jeg kan  godt forstå det med tanke på lettelsen (av å slippe fri) jeg har følt på veien ut av eksamenslokale mang en gang før.

Synestesi

Har tall og bokstaver ulike farger oppi hodet ditt? Finnes det spesielle lyder som gjør deg rasende? Føles det som bokstaver, tall og toner har hver sin distinkte lukt? Alle disse opplevelsene er ulike typer av synestesi. I slike fascinerende fenomeners tilfelle skulle jeg ønske at dette var en blogg om psykologi, men den gang ei. Så la oss fokusere på selve ordet.

Ordet synestesi kommer, ikke overraskende, fra gresk. Forstavelsen syn- (sammen) kjenner vi fra synonym (samme ord), synergi (noe som virker sammen) og synagoge (jødisk forsamlingshus). Ordets andre del kommer fra gresk aisthesis, som betyr fornemmelse eller følelse. Synestesi er derfor navnet på fenomenet der følelsene eller sansene blandes sammen, slik som i eksemplene fra forrige avsnitt.

Mange vil nok se en likhet mellom ordene synestesi og estetikk. De kommer begge fra det greske aisthesis. Estetikk defineres ofte som "læren om det skjønne", og knyttes gjerne til kunst. Bokstavelig talt betyr ordet "det som har med sansning å gjøre", og omfatter alle sansene. Selv om det høres rart ut at det å spise deilig mat er en estetisk nytelse, så ville du i alle fall hatt etymologien på din side.

Ablegøyer

Ablegøyer. Et herlig gammelmodig ord som klinger så godt i mine ører, at i det øyeblikket jeg møter en person som bruker det, får jeg umiddelbart sansen for dem. Og hvor kommer dette rare, flotte ordet fra?

Ablegøyer finner vi i samme klasse som spillopper og fanteri (som forøvrig også er praktfulle ord). I følge UiBs ordbok stammer ordet fra dansk abeløier (jfr. norsk apestreker). Ordet er deretter fornorsket med -gøyer (gøy) i stedet for -løier (selv om løye også betyr morsomt flere steder i landet).

Både ablegøyer og apestreker er kjente ord. Ikke helt ulike monkey business på engelsk (som riktignok har litt andre betydningsnyanser). I alle tilfeller får de stakkars apene en svært uheldig omtale. Litt må vi da bruke språket til å disse våre evolusjonære forgjengere.

Lørdag

Nå er vi ved veis ende, rent ukemessig. Lørdag, ukens sjette (for noen sjuende) dag står for tur. Helgens midtpunkt, grøtdag, fridag - og ikke minst vaskedag.

For det er nettopp vaskingen som har gitt oss ordet lørdag. Det kommer fra norrønt laugardagr (jfr. protogermansk Laugōz dagaz), som betyr vaskedag (1). Herfra har vi også ordene laug (bad), lauge (vaske) og laugarsted (badeplass).

Det er ikke så rent (!) uvanlig å vaske sin bopel på lørdager, men det nok ikke her ordet kommer fra. Mer sannsynlig har det sitt opphav i kirkelige renselsesskikker fra middelalderen. Derfor ligner ordets etymologi på fredag sitt navn på islandsk og irsk (fastedagen, se forrige innlegg), som også stammer fra gammel kirkelig praksis.

På mange språk har dagen fått navn etter sabbaten -  det hebraiske ordet for den jødisk-kristne hviledagen. Etter Gud skapte verden på seks dager, hvilte han på den sjuende. Herfra har vi italiensk sabato, spansk sábado, gresk sabbatton og tysk samstag.

Flere språk som ellers følger det "latinske mønsteret" med planeter og guder, tar altså en avstikker på lørdag. På latin var lørdag Saturns dag, men svært få av dagens språk har bevart dette, med unntak av det fremmedspråket vi kjenner best: Saturday.

--

Og da var vi i mål! Selv om langt mer kan sies om ukens dager, håper jeg at mest sentrale er kommet fram. Om du vil se en mer systematisk fremstilling av ukens dager, sjekk ut denne siden:

https://en.wikipedia.org/wiki/Names_of_the_days_of_the_week

--

1: En liten kuriositet om vaskedagen. På Maori, som er språket til urfolket på New Zealand heter dagen Rā Horoi, som også betyr vaskedag!

Fredag

Ukens femte dag tilhørte opprinnelig Venus i romersk, og Afrodite i gresk mytologi. Hun er guden for kjærlighet, fruktbarhet og skjønnhet.

I norrøn tradisjon ble Venus' dag (dies Veneris) kalt frjádagr, Frøya/Frigg sin dag. Her er hun den største gudinnen og Odins hustru. Navnet er hentet fra norrønt frjá, som betyr å elske - og forbindelsen til den romerske kjærlighetsgudinnen er derfor tydelig. Etymologisk er frjá beslektet med verbet å fri (foreslå ekteskap). (1)

I land der kristendommen har stått sterkt, har fredag vært fastedag. Dette er nært knyttet til markeringen av Jesu lidelse og død på langfredag. På irsk heter dagen derfor An Aoine (fastedagen) og på islandsk föstudagur.

I tillegg har fredag hatt en mørkere klang. Fredag den 13. har vært regnet som ulykkesdag i lange tider. Det finnes mange teorier om hvorfor det er slik, og en av dem er hentet fra Bibelen. Da Jesus og disiplene hans spiste det siste måltidet, var de 13 til bords. Dette skjedde natt til (lang)fredag, da Jesus ble dømt til døden. Selvfølgelig finnes det ørten andre teorier om opphavet, og som med så mye annet livet, får vi nok aldri svar på hva som er rett!

1: Se FT (Falk og Torp), s. 197 (link i margen til høyre).

Torsdag

Vi er nå kommet til ukens fjerde dag, i alle fall etter vår (nåværende) måte å regne på. Hva kan sies om denne?

Torsdag er nok ukedagen med mest selvforklarende etymologi: Tors dag. Tordengudens (1) dag. Chris Hemsworth sin ... (nei, han har ingen dag). I antikken ble dagen kalt dies Iovis - Jupiters dag. Både Jupiter og hans greske ditto Zevs (2) er begge guder for uvær, lyn og torden - og er de fremste gudene i sin mytologi.

Hovedsakelig følger dagen to mønstre i ulike språk. På språk som spansk (jueves), fransk (jeudi) og italiensk (giovedi) heter dagen etter Jupiter. På slaviske og baltiske språk har dagen navn etter rekkefølgen i uka. Russisk chetverg, polsk czwartek og estisk neljapäev betyr alle fjerde dag (korriger meg om jeg tar feil her).

Som i forrige innlegg vil jeg trekke fram irsk til slutt, der torsdag heter An Déardaoin - dagen mellom de to faster (onsdag og fredag er gamle fastedager). Alltid gøy med dem som skiller seg ut.

--

1: Guden Tor har også gitt navnet til værfenomenet han visstnok stod bak; tor - dønn (kraftig lyd).

2: Zevs er nært beslektet med det generelle, latinske navnet for gud: Deus (jfr. også fransk Dieu, spansk Dios og italiensk Dio.)