Latinske adjektiver i norsk #1: Optimal

Adjektivbøying og grammatikk? - *Gjesp!* - Seriøst? Ja.

Mange var nok ferdig med dette på ungdomskolen, mens andre (inkludert undertegnede) synes det fortsatt er veldig gøy. Riktignok handler ikke denne bloggen (primært) om grammatikk, men om enkeltords fornøyelighet. Jeg skal i dette innlegget vise hvordan litt adjektivbøying fra latin (hurra) kan hjelpe oss å forstå et knippe av våre (fremmed)ord bedre.

Først en kjapp repetisjon i bøyning av adjektiver. På norsk gradbøyes de slik:

Positiv: god

Komparativ: bedre

Superlativ: best

La oss ta det tilsvarende ordet (god) på latin: bonus. Det gradbøyes slik: 

Positiv: bonus

Komparativ: melior

Superlativ: optimus

Alle disse tre opptrer i norsk språk!

Bonus (som jeg har skrevet om tidligere) brukes om rabatt eller ekstra utbetaling, altså det å få mer eller et bedre resultat enn forventet. Videre har vi adjektivet meliorativ, som betyr oppvurderende. Til sist har optimus gitt oss ordene optimal (best mulig), optimist (en som ser det beste i hver situasjon) og optimum (best mulig vilkår økonomisk).

Med andre ord: du kan jo flere latinske adjektiver allerede! I neste innlegg skal vi se på enda flere.

Spanskspesial #3: Spansk

Spansk. Verdens nest mest snakkede språk (1). Et virvar av dialekter, tvetydige ord og idiomer (som forrige innlegg viste så tydelig). Hvilket ord passer vel bedre for å avslutte min lille spanskspesial enn ordet spansk?

Når vi snakker om spansk i dag, snakker vi egentlig om kastiljansk (castellano). Det finnes nemlig flere andre språk i Spania, som baskisk, katalansk og galicisk. Dette også spansk, men siden kastiljansk er det største, og det offisielle språket i de fleste spansktalende land, blir spansk/español ofte assosiert med kastiljansk. Riktignok brukes ordet castellano om språket i mange land, for å gjøre skillet tydeligere.

Spanjolene og ordet spansk opptrer på ulikt vis i det norske språket. Mest kjent er kanskje uttrykket "å ta en spansk en". Det kommer angivelig fra sjøfart i gamledager. Ved av- og pålessing på skip brukte man taljer av ulik kvalitet. De spanske taljene var mest lettvinte, men ikke de mest solide. Derfor er "å ta en spansk en" å gjøre noe lettvint, på kanten, eller å bløffe eller ombestemme seg raskt. (2)

I tillegg finner vi mindre omtalte tingene spansk kappe (strafferedskap), spanske ryttere (bærbart hinder til veisperring) og spansk flue (en slags bille, og et hysterisk morsomt skuespill).Til sist bør nevnes adjektivet spansk (hoven, ovenpå, kry), som nok vitner om den spanske øvrighetens nokså...spanske historie.

1: Beregnet utifra hvor mange som har språket som morsmål. Les mer her.

2: Det verserer riktignok en annen forklaring på uttrykket også, som er adskillig mer på kanten (!), men i denne artikkelen gir Språkrådet denne forklaringa liten troverdighet.

Spanskspesial #2: Amigo

Har du vært på ferie i Spania og lært deg noen gloser, og nå planlegger du backpacking-tur til Mexico? Håper du kanskje at du kan kommunisere med de lokale på morsmålet? Lykke til! I beste fall kan dine nye, meksikanske, venner få seg en god latter. Spansk er nemlig ikke ett språk. Det er en jungel av idiomer, dialekter og ord med motsatte betydninger.

Et godt eksempel er venn. Det finnes en drøss av vennskapelige ord på spansk, men de bør ikke brukes utenfor landet du har lært dem. Da risikerer du å si noe helt annet. I noen tilfeller er det bare komisk, mens i andre tilfeller kan du tråkke skikkelig i salaten. La meg ta noen eksempler:

Pana eller panadería brukes om venner i Mellom- og Sør-Amerika. Egentlig betyr det bakeri.

Cabrón betyr vanligvis geit, drittsekk, hanrei eller hallik. Men i Mexico og Costa Rica kan det bety venn. Anvendes med omhu.

Llave betyr tappekran, nøkkel, kvelertak eller krøllparentes, eller venn, selvfølgelig.

Gancho er en karabinkrok eller rive (redskap). I Chile kan det også brukes om venner.

Forøvrig opptrer spanske varianter av de engelske ordene friend (fren) og brother (bróder) hyppig, spesielt i Sør-Amerika.

Forvirret? Jeg også. Forhåpentligvis vil din spansktalende venn forstå hva du mener utifra sammenhengen. Men ikke alltid. Har du fortsatt lyst til å lære deg spansk, har jeg et hett tips til deg: hold deg til amigo.

PS: Jeg legger ved en video som på en ypperlig måte belyser det spanske språkets frustrerende mangfoldighet:

https://youtu.be/4LjDe4sLER0

Spanskspesial #1: Levante

Kjære lesere. Jeg har hittil begrenset ordene jeg har skrevet om til det norske språket. Men under et nylig opphold i sydligere fikk jeg en oppsving i spanskinteressen. Jeg vil derfor ta for meg noen særlig interessante gloser, og selvfølgelig vise hvordan de overlapper med norske ord og uttrykk.

--

Da jeg kjørte gjennom den spanske byen Benidorm, la jeg merke til at byens to store strender heter Levante og Poniente. Jeg skjønte fort at det var snakk om øst og vest-stranda, men hvorfor brukes ikke de vanlige ordene este (øst) og oueste (vest)? Jeg måtte til meteorologien for å finne svar.

Slik som vi i Norge snakker om nordavind og vestavind, finnes det eldgamle navn på vindene i middelhavet. Levante er vinden østfra, og Poniente er vinden vestfra. Derfor har strendene i Benidorm, og i flere andre byer ved middelhavet, fått navn etter hvilken vind som blåser innover stranda. Levante er derfor øst-stranda.

Levante er et interessant ord. Vi kjenner det igjen på norsk fra ordet Levanten, det gamle navnet på kystområdene helt øst i Middelhavet, som vi i dag kaller Midtøsten. Men om du kan litt spansk, ser ordet forvirrende ut. For verbet levantar betyr da løfte, stige eller stå opp, så hvorfor bruker vi det da om et område øst i Middelhavet? Jo, på grunn av sola, som stiger opp i øst. Selve ordet kommer fra latin levare, som betyr heve eller stige (jfr. elevator, heis).

Som en kuriositet kan det nevnes at ordet levante, østavinden, også kan brukes i overført betydning om en tilfeldig seksuell partner. Det kan jo by på noen interessante misforståelser for en som ikke kjenner til denne betydningen av ordet.

Nonchalant

Hun behandler alt og alle med den største nonchalanse. 
Nonchalanse er en holdning de fleste kan kjenne på i blant. Det er også et ord mange sliter med å uttale rett (i alle fall gjør jeg det). Og til sist lurer jeg selvsagt på hvor ordet kommer fra, så la oss sette igang.

Det våkne språkøyet gjenkjenner nok ordet som fransk, og det er rett. Det er en nektelse (non-) av det franske verbet chaloir, som betyr "å bry seg om (noe)". Chaloir kommer igjen fra latin calere, som betyr å være varm. Derfor betyr nonchalant, direkte oversatt, "å ikke være varm for (noe)". Dette stemmer godt med bruken av både kald og varm (og lunken, for så vidt) på norsk, som kan handle om både temperatur, engasjement og følelser.

For meg er det et mål å begrense bruken av åpenbare lånord, og fremelske de norske skattene vi har. Derfor vil jeg nå liste opp flere gode synonymer til nonchalant, der du slipper å brife med fransken, og slipper å tvile på uttalen: likeglad, likesæl, skjødesløs, ugiddelig, dorsk og lunken.

Trylle

trylle
gjøre tryllekunster eller foreta magiske handlinger

--

Innledning

Den 26. juni 1997 utkom en liten bok på et lite forlag fra en forfatter ingen hadde hørt om. Om en foreldreløs gutt med arr i panna og merkverdige evner. I dag, 20 år senere, må du være temmelig nedsnødd hvis du ikke har hørt den merkverdige historien.

Jeg snakker selvfølgelig om Harry Potter. Og helt siden 2000, da jeg oppdaget bokserien, har jeg vært blodfan. Jeg kunne lett skrevet dusinvis med blogginnlegg om min begeistring og mitt engasjement for Harrys verden, men her skal det handle om ord. Så hva er vel mer naturlig, som en ode til Rowling og Harry, enn ordet trylle?

--

Det første som slår meg med verbet trylle, er at det ikke finnes noe lignende ord på engelsk. Det nærmeste må bli do magic, charm eller conjure, men de ligner jo ikke. Så hvor kommer ordet trylle fra, og hvorfor finner vi det ikke på engelsk?

Ordet trylle er uløselig knyttet til ordet troll, disse sagnomsuste kjempene som visstnok har sitt opphav i denne delen av verden. Det er dermed naturlig at ord for magi og det overnaturlige (trylle, trolldom, trollbinde), har sitt navn fra skapninger i folketroen (troll). På samme måte har vi ordet forhekse fra heksene (jfr. eng. bewitch).

Vi har mange ord i norsk som er hentet fra vår egen, eller våre naboers, folketro. Noen av dem har jeg allerede skrevet om her på bloggen, som mareritt, lussekatt og fabeldyr. Og for å slutte der jeg startet; med Harry Potter. Jeg vil tørre å påstå at universet er blitt en ny folketro for vår tid. Et univers der jeg selv, og mange andre, har fått drømme seg bort. Vil vi derfor få ord i dagligtalen vår fra dette universet også? På engelsk har det definitivt skjedd allerede - bare se her.

Ekko

ekko
lydbølger som blir kastet tilbake, gjenlyd

--

Vi har nok alle en gang stått på kanten av et stup, eller nær en fjellvegg, og ropt "HALLO", for å få høre stemmen vår i retur. Det er ekko, og har sikkert en svært logisk forklaring. Men dette er ingen fysikkblogg, så jeg skal nøye meg med selve ordet.

Ordet tar oss med til en gresk legende. Echo var en fjellnymfe (oreade) som var usedvanlig talefør. Hun skravlet/flørtet stadig med Zeus, slik at kona Hera ble sjalu, men Echo klarte å snakke seg ut av trøbbel flere ganger. Til slutt rant begeret over for Hera, og hun forhekset Echo. Nå kunne den stakkars nymfen bare snakke hvis hun ble snakket til, og hun kunne bare gjenta det den andre hadde sagt.

I dag bruker vi ordet om lyd som blir gjentatt. Jeg tviler på at det er en nymfe som roper tilbake til oss fra fjellveggen, men det er jo en illustrerende fortelling. Selve ordet kommer fra det greske verbet ekhein, som kan oversettes med "runge" eller "gjenlyde" (jfr. engelsk resound).