Nag

Kjære lesere. Først vil jeg beklage at 2018 har vært et hittil dårlig bloggår. Det svinger litt med motivasjonen, og håper på en oppsving senere i år. Jeg går i alle fall inn for å legge ut minst ett innlegg i måneden, og i dag er siste sjansen for å redde mars! (rent bloggmessig).

---

Neste ord som står for tur er nag. Du kan bære nag til noen, eller du kan selv nages av noe. I begge tilfeller er det snakk om en tung følelse av bitterhet, misunnelse, eller at du vil noen noe vondt.

Verbet nage er nært beslektet med gnage. Slik vi kan "nages av dårlig samvittighet", kan samvittigheten "gnage på oss". Det er ikke vanskelig å tenke seg sammenhengen. Tunge følelser som bitterhet og dårlig samvittighet kan kjennes på kroppen, som om de gnager på oss. 

Interessant nok har flere gamle språk lignende ord for det samme fenomenet (gnaging). Norrønt gnaga, urgermansk gnagan og angelsaksisk gnagan. Dette er et antageligvis fordi ordet er onomatopoetisk, altså at det etterligner lyden av noen som gnager på noe. Bare prøv selv. Det er ganske likt.

---

PS: En tanke/funfact til slutt, siden jeg er Harry Potter-fan. Uten at jeg har noen kilde på dette, vil jeg tro at poltergeisten Gnav (engelsk Peeves) har fått sitt navn av det gamle ordet vårt for å gnage: gnave. Han er åpenbart en som mange på Galtvort (spesielt vakmesteren, Nask) bærer nag til.

Klabb (og babb)

klabb og babb
rot, virvar, kluss

--

Klabb og babb. To små lydlike, og ganske rare ord, som oftest opptrer i par. Klabb og babb kan oppstå mange steder. Enten på fotballbanen, en sen kveld på byen, eller i beste sendetid på NRK. Men hvor kommer ordene fra?

Ordet klabb alene har lignende betydning som klump, kladd eller klatt; en uformelig og uoversiktlig mengde av noe. Skiene klabber hvis du har smurt feil, og et foreløpig (rotete) utkast til en tekst kaller vi kladd. De fleste av disse kl- ordene kommer antageligvis fra tysk. Forøvrig vil Harry Potter-entusiaster også assosiere ordet til noe annet, som definitivt også er uoversiktelig.

Når det gjelder ordet babb, finner jeg det ikke i bruk utenfor dette uttrykket. Riktignok finnes babb som slang om kebab (som forsåvidt kan være en ganske rotete matrett), men jeg tviler på at det er noen kobling her. Ordet ser ut til å ha blitt til i dette uttrykket. Kanskje er det NRK-serien fra 1974 nevnt over som er opphavet?

(Dann og) vann

"Jeg pleier å dra dit dann og vann."

Dann og vann. Av og til. Hvor kommer dette uttrykket fra? Hva har egentlig vann med saken å gjøre? Og (aller mest prekært): hvordan henger dette sammen med Marcus & Martinus sitt gjennombrudd i MGPjr i 2012?

Vi må nok se bort ifra koblingen til substantivet vann. Uttrykket har svært lite med hydrogen- og oksygenatomer å gjøre. Som så mange andre uttrykk i norsk, har vi importert det fra Tyskland. Her finnes uttrykket "dann und wann" som betyr nå og da eller av og til (direkte oversatt da og når). Andre uttrykk vi har fra samme strøk er aber (ulempe), mutter (mor) og nachspiel (etterfest).

Så jeg må dessverre skuffe (tekstforfatteren bak) Marcus & Martinus, da de i låta "To dråper vann" synger "vi kjenner hverandre som dann og vann". Det er vel å trekke uttrykket litt langt. De kjenner vel hverandre bedre enn bare av og til?

Derfor vil jeg til slutt dele en slager med dere som yter full rettferdighet til uttrykket:

https://youtu.be/gCjxyXe4zHM?t=51

PS: Til mitt eget (og min musikksmak sitt) forsvar. Jeg visste ingenting om koblingen til Marcus & Martinus før jeg googlet uttrykket, og deres eminente gjennombruddslåt var det første resultatet jeg fikk. Kors på halsen.

PPS: Det samme gjelder Ernst Mosch.

(Morgenstund har gull i) munn

Morgenstund har gull i munn!

De fleste har nok hørt dette ordtaket. De fleste vet nok også meningen: det lønner seg å stå opp tidlig! Men langt færre (inkludert meg selv) forstår knapt logikken her. Derfor ville jeg gi det en nærmere kikk. Hva har gullet og munnen med hverandre å gjøre?

Det er nok ikke munn (fra norr. munnr, det du har i ansiktet) vi snakker om her. Uttrykket gir mer mening i sin eldre form: "Morgenstund har gull i mund". Mund er et norrønt ord og betyr hånd. Men siden mund (i denne betydningen) er forsvunnet fra det norske språket, brukes munn istedenfor.

Med dette i bakhodet blir uttrykket lettere å forstå. Om man står opp tidlig, får man mer gjort, og tjener mer. Mer gull i hånda. På islandsk heter ordtaket (oversatt) "morgenstund gir gull i hånden". Det kan sammenlignes med engelsk "the early bird catches gets the worm", eller vårt norske "førstemann til mølla (får først male)".

Gvine

"Det går så det griner!" har du helt sikkert sagt en gang. Enten om olabilen din da du var åtte, eller om salget på vaffelkiosken du satte opp langs skoleveien til inntekt for fattige barn (fritt valgte eksempler). Men er uttrykket rett, eller er det en forvansking av det egentlig uttrykket?

Ja og nei. Det er helt rett at det opprinnelige uttrykket er "går så det gviner" (les mer om uttrykket her). Et gvin er en skjærende, pipende lyd (jfr. hvin). En (ola)bil som kjører for fort lager stadig slike lyder. På et tidspunkt har gvine blitt for gammeldags, og vi har putta inn et ord vi kjenner bedre: grine. Griningen kan tross alt være en skjærende lyd den også, i alle fall når den lages av en olabil eller en vaffelkiosk (?).

Språket vårt forandrer seg hele tiden. Uttrykk som dette er intet unntak. Artikkelen fra Språkrådet jeg lenket til over konkluderer med at uttrykket "går så det griner" ikke er feil, men et eksempel på nettopp denne forandringen. Både hvine, kvine, gvine og grine beskriver tross alt ikke så forskjellige lyder. Så får vi heller tillate at en kiosk sutrer litt når virksomheten går så det suser.

Hisset (og andre hinsidigheter)

Vi har mange ord på norsk som gjenspeiler troen om et liv etter døden, eller på "den andre siden". Hva man enn skulle tenke eller tro om slikt, har vi nå ordene i språket. Og noen av dem er verdt å ta en ekstra kikk på.

Først ut er hinsidig, med sitt antonym dennesidig. De er fornorskinger av det tyske ordparet jenseitig og diesseitig. Ordet hin finner vi også i ordsammensetninger som "hin veien" (veien der borte), "hin dagen" (her om dagen), og ikke minst hinmannen (mannen der borte, altså Djevelen, jfr. innlegget mitt om eufemismer). Hinsides brukes også i overført betydning som noe som er bortenfor sammenligning (hinsides all fornuft).

Neste ut er min personlige favoritt, et nydelig ord vi alt for sjeldent bruker: hisset! De fleste kjenner nok ordet best i kortformen hist (jfr. uttrykkene "hist og pist, eller "hist og her"). Det har samme betydningen som "det hinsidige" (der borte), men et mer lokalt opphav; norrønt hizi (der). Det opptrer ofte i gamle bøker og prekener. Som i en gravtale av biskop Johan Nordahl Brun fra 1779: "En sand Troende som et Lys baade her og hisset", eller i salmen "Skal vi møtes hist ved floden?".

Dass (og andre fine og ufine ord for det rommet ingen sier navnet på)

Det finnes et rom i de fleste hus som alle vet om. Det er det rommet vi oftest spør etter, når rombehovet melder seg. Men hva heter dette rommet, egentlig? For det har seg nemlig slik at de fleste ordene vi bruker betyr noe helt annet.

Jeg har tidligere skrevet om eufemismer her på bloggen. Det er formildende omskrivninger av ord vi ikke tør å si høyt. I stedet for "å dø" sier vi "å gå bort". Når det kommer til navnet på rommet vi nå snakker om, har vi nesten bare eufemismer! La oss ta for oss noen av dem.

WC er en forkortelse for water closet, og den norske varianten er vannklosett eller klosett. Closet kommer fra fransk og betyr avlukke (jfr. eng. close - lukke). Vannklosett - det er rommet med vann du lukker deg inn i. Vagt? Ja.

Toalett er fransk og betyr tøystykke, eller eventuelt det stedet man oppbevarer tøystykker. En gang på 1800-tallet ble ordet tatt i bruk om en garderobe eller en ... et slikt rom som vi snakker om.

Do kommer fra lavtysk don, som simpelthen betyr gjøre. Gjøre-rommet. Det blir ikke vagere enn det.

Dass er min store favoritt av disse ordene. Det kommer fra tysk das Haus (huset) eller das Häuschen (det lille huset). På norsk har vi utelatt selve substantivet, og kun beholdt artikkelen das - dass! Det morsomme er at dass har blitt (i noen sosiale lag) et mindre høflig ord å bruke, men i seg selv betyr det jo bare ... det? Vi finner også en mer direkte fornorsking av das Häuschen i vårt ord veslehuset

I tillegg kan jeg ramse opp andre kandidater: avtrede, latrine, et visst sted, privet og lokum. Heller ikke noen av disse sier noe om hva som egentlig skjer der. De eneste to unntakene jeg kan komme på, er urinal og pissoar. Jeg har også hørt ordene ramma og driter'n i bruk, men ingen av disse står i ordboken.