Navlebeskuende

navlebeskuende
selvopptatt

--

Etter forrige innlegg om (verdens) navle føler jeg meg fortsatt ikke ferdig dette ringformede arrets innpass i språket. Derfor blir vi værende her litt til. Og de to talemåtene ligger jo også nær hverandre i betydning; det er jo ganske navlebeskuende å hevde at ens hjemsted er verdens navle.

Noen har kanskje sett disse statuene i Louvre, som forteller oss at navlebeskuelse er ikke noe nytt. I bokstavelig forstand har det en lang tradisjon, da uttrykt ved fremmedordet omphaloskepsis (fra gresk omphalos, navle og skepsis, syn eller blikk). Det er en gammel, meditativ øvelse å stirre på navlen, da den er et tydelig minne om vårt opphav og vår natur.

Selv om litt meditasjon om vårt opphav kanskje ikke er så dumt, har uttrykket en negativ klang i norsk i dag. Antageligvis fordi navlebeskuelsen kan ta overhånd, at vi blir så innadvendte at vi glemmer hele verden rundt oss. Og det er jo litt upraktisk.

(Verdens) navle

På mange språk, inkludert norsk, bruker vi navn på kroppsdeler når vi skal beskrive natur og geografi. Eksempler er fjordarm, åsrygg - og dagens ord - verdens navle.

Før verdenskartenes tid (som i seg selv er langt fra upartiske; hvem har bestemt at Europa skal være i midten? Les mer om dette her og her) har mange byer og land blitt kalt verdens sentrum, eller verdens navle (fordi navlen er, ja, ganske midt på kroppen).

I mange år og kulturer har tanken om Jerusalem som verdens navle vært fremtredende. Bare ta en kikk på dette verdenskartet fra 1581. Denne tanken går helt tilbake til Det gamle testamentet, der vi leser at folk i Jerusalem "bor på verdens navle" (Esekiel 38,12, hebraisk tabbor, navle). Her har vi antageligvis ett av opphavene til dette uttrykket.

Andre byer som har blitt kalt det samme er Roma og Delphi. I tillegg har vi den peruanske byen Cusco (som var hovedstaden i Inkariket) som faktisk betyr navle (på quechua), og viser innbyggernes tro på den samme sentrale plasseringen.

Og kanskje synes du at det stedet du bor på, burde få denne tittelen.
Verdens navle.
Fordi for deg er intet sted mer sentralt.

Norske fremmedord # 5: anti-

Vi fortsetter nå med denne fremmedvennlige spalten, der målet er (foruten bloggens generelle mål: å opplyse, inspirere og nære ordfryden) å vise at fremmedord trenger slett ikke være vanskelig (eller kjedelig). Og at du antageligvis kan mer langt mer gresk og latin enn det du tror!

Neste gruppe ut er ord med forstavelsen anti-. Det kommer fra den greske preposisjonen anti, som betyr mot, motsatt eller istedenfor. 

antibiotika: Det mest brukte ordet for legemiddel mot bakterier. Biotika kommer av gresk bios (liv), som i ordet biografi (livsbeskrivelse). Og med endelsen -tika/-tikos har vi fått et adjektiv. En bokstavelig oversettelse av antibiotika blir da: mot det som lever (bakterier lever og formerer seg).

antipode: Brukt om personer som bor på helt motsatt side av hverandre på jordkloden. Også brukt overført om tydelig ulikhet mellom mennesker. Endelsen -pode kommer av gresk pous (flertall podos), som betyr fot. Direkte oversatt betyr antipode [person med] føttene motsatt [vei]. Her er verdt å merke at vi også har en god fornorsking av dette fremmedordet: andføtting.

antiklimaks: Klimaks er gresk og betyr trapp eller stige/stigning. Derfor brukes ordet om et mål eller et høydepunkt, og gjerne noe som som har bygget seg opp over tid. Et antiklimaks er når målet ikke svarer til forventningene, og blir en skuffelse istedenfor en høydare. Som en film som fikk kjempegode anmeldelser, så du gleder deg, men da du så den selv ble du ganske skuffet. Ordet kan også brukes i retorikken, om en talefigur der adjektiver brukes i synkende styrkegrad (f.eks. gigantisk, svær, ganske stor...).

Som er tilfellet med alle disse ordene, er det ikke bare forstavelsen som kan gi assosiasjoner, men det øvrige innholdet i hvert fremmedord har rikt slektskap med andre ord. Så ikke kom her og si at fremmedord ikke er gøy!

Teleskopord

Du leser nå en blogg om ord. Og hva slags ord, eller forkortelse, er egentlig blogg? Jo, det er et teleskopord!

Et teleskopord er et forkortet sammensatt ord, når deler av to eksisterende ord brukes for å lage et nytt. Ordet blogg kommer av ordene web og logg - weblogg. Et annet eksempel er svorsk, en blandning av svensk og norsk.

På engelsk kalles teleskopord portmanteau words. Faktisk er ordet portmanteau, som er en slags to-rommet koffert, i seg selv et teleskopord, av fransk porter (bære) og manteau (frakk). Kjente teleskopord fra engelsk er brunch, fra breakfast og lunch, og velcro (borrelås), av fransk velours (fløyel) og croché (krok).

Dont

dont
gjerning, arbeid

--

Da var fredagens dont unnagjort, så nå er det helg! Hvor ofte hører du noen flotte seg med et uttrykk som dette? Dont brukes generelt om dagens gjøremål, men oftest spesifikt om arbeid. Jeg som student havner vel et sted midt imellom. Og hvor kommer ordet fra?

Dont kommer fra det gamle, tyske ordet for å gjøre, don (i dag sier tyskerne tun). Dette er også opphavet til det engelske ordet for å gjøre: do. Ordet har dermed en ganske enkel og forståelig forklaring. Dont er det man gjør.

Tross ordets simple framtreden og enkle bruk, er det på vei ut. I dag sier vi heller gjøremål, eller konkretiserer med arbeid. Som jeg har påpekt i et tidligere innlegg, er sistnevnte etymologisk ladet, da det kommer fra tysk arbeit (strev). Derfor vil jeg slå et slag for det nøytrale og velklingende dont!

Skjerv

Nei, jeg gjør ikke mye, men jeg yter nå min lille skjerv. Bare en liten skjerv. Et pussig ord. En skjerv er noe lite, men likevel betydningsfullt. Hvor har vi denne bruken av ordet fra?

Skjerv betyr egentlig småmynt (fra tysk scherf, liten skillemynt), og har kommet inn i språket vårt gjennom en bibelfortelling. Jesus og disiplene hans sitter utafor tempelet og ser på folk som gir sine gaver. En av dem, en fattig enke, legger to småmynter (oversettelse fra 2011) i bøssa. Går vi tilbake til oversettelsen fra 1930 lyder verset: "Og han så en fattig enke legge to skjerver i den". For enken selv var to skjerver alt hun eide, så Jesus løfter henne fram som et forbilde.

Vi har mange frydverdige små ord for å beskrive noe smått. Og flere av disse er også navn på myntenheter! Her finner vi både slant, døyt, og min personlige favoritt: styver. 

Mareritt

Alle har vi vonde drømmer, eller mareritt, ved jevne mellomrom. Antageligvis har også noe ridd oss som en mare i en periode av livet. Men vi kan være glade for at dette bare er i overført betydning. For i følge etymologien er et mareritt noe langt verre enn vonde drømmer.

Ordet har sitt opphav i hvordan marerittene ble forklart i folketroen. Vonde drømmer skyldes en mare, en kvinnelig kvelerdemon, som setter seg på brystet ditt om natta og rir deg. Høres ikke spesielt bedagelig ut; omtrent like lite bedagelig som marerittene selv.

Vi finner det samme ordet, med samme etymologi i engelsk nightmare, (eldre) tysk Nachtmahr, og fransk cauchemar. Selv om vi (i alle fall ikke jeg) tror på marene lengre, er ordet forblitt slik, som et språkminne. 

PS: Jeg er sjeleglad for at jeg ikke lærte om dette ordets etymologi da jeg var barn!