navlebeskuende
selvopptatt
--
Etter forrige innlegg om (verdens) navle føler jeg meg fortsatt ikke ferdig dette ringformede arrets innpass i språket. Derfor blir vi værende her litt til. Og de to talemåtene ligger jo også nær hverandre i betydning; det er jo ganske navlebeskuende å hevde at ens hjemsted er verdens navle.
Noen har kanskje sett disse statuene i Louvre, som forteller oss at navlebeskuelse er ikke noe nytt. I bokstavelig forstand har det en lang tradisjon, da uttrykt ved fremmedordet omphaloskepsis (fra gresk omphalos, navle og skepsis, syn eller blikk). Det er en gammel, meditativ øvelse å stirre på navlen, da den er et tydelig minne om vårt opphav og vår natur.
Selv om litt meditasjon om vårt opphav kanskje ikke er så dumt, har uttrykket en negativ klang i norsk i dag. Antageligvis fordi navlebeskuelsen kan ta overhånd, at vi blir så innadvendte at vi glemmer hele verden rundt oss. Og det er jo litt upraktisk.
selvopptatt
--
Etter forrige innlegg om (verdens) navle føler jeg meg fortsatt ikke ferdig dette ringformede arrets innpass i språket. Derfor blir vi værende her litt til. Og de to talemåtene ligger jo også nær hverandre i betydning; det er jo ganske navlebeskuende å hevde at ens hjemsted er verdens navle.
Noen har kanskje sett disse statuene i Louvre, som forteller oss at navlebeskuelse er ikke noe nytt. I bokstavelig forstand har det en lang tradisjon, da uttrykt ved fremmedordet omphaloskepsis (fra gresk omphalos, navle og skepsis, syn eller blikk). Det er en gammel, meditativ øvelse å stirre på navlen, da den er et tydelig minne om vårt opphav og vår natur.
Selv om litt meditasjon om vårt opphav kanskje ikke er så dumt, har uttrykket en negativ klang i norsk i dag. Antageligvis fordi navlebeskuelsen kan ta overhånd, at vi blir så innadvendte at vi glemmer hele verden rundt oss. Og det er jo litt upraktisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar