søndag 12. april 2015

Snål

Nei, se på den lille snålingen der.

Som språkbrukere lever vi i grenselandet mellom det individuelle og det kollektive, mellom det subjektive og objektive - mellom jeg, du og vi. Utryggheten med å leve her, i ordvekslingens paradoksalitet, er at misforståelser lurer bak enhver form for språklig kommunikasjon.

I tilfeller som snål sitt, er vi i farlig farvann. Vi er omgitt av store, veldige bølger som dialekter, sosiolekter og idiolekter. Det skal så lite til for å tråkke feil, kanskje det var en råtten planke der, og så siver vannet inn i båten med en malstrøms intensitet, og vi synker. Språkets nådeløshet har seiret.

... Dramatikk og pomp satt til side.

--

Snål er et artig ord. I mine telemarksinnøvde hører jeg søt eller nusselig. Det er noe man fint kan si om en valp, eller et lite barn. Jeg har riktignok skjønt at ikke alle legger det samme i ordet, og at jeg bør avstå fra å si det om noens barn her i Oslo (snodig, rar). Selv om ikke konsekvensene er like dramatiske som skildret ovenfor, så tror jeg ordet flere ganger har budt på god komunikasjonskomikk (og -dramatikk).

Og for å gjøre vanskelig verre; hva skjer om vi inkluderer våre naboer i øst? På svensk betyr snål gjerrig, grådig eller utilstrekkelig. Av disse årsakene ser jeg det som lurest å unngå ordet, og ty til mer oppklarende synonomer. Det er riktignok ikke alle som velger samme strategi som meg.

Hva legger du i ordet snål?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar