mandag 15. oktober 2012

Rutte

rutte
disponere, kunne bruke

--

Han hadde ikke så mye å rutte med. En god beskrivelse av en student i uken mellom den åttende og femtende i hver måned. En som har mye å rutte med, lever med (om enn kortvarig) økonomisk velstand. Etter en kikk i ordboken skjønner jeg at ordet ikke bare er positivt. Med sløse (beslektet med slusk og slurv) og ødsle (leve i overdådighet) som synonymer får plutselig ordet en langt mer negativ klang. Hvor kommer så dette ordet fra, når det tilsynelatende ikke har noen negativ betydning?

En etymologisk ordbok gir et kontant svar. Å rutte er beslektet med rytter og har samme opphavet:  ruten (fra lavtysk) betyr landeveisrøveri. Og slike kan da ikke ha trøbbel med økonomien. Men hvordan skal vi forstå vår bruk av ordet: å ha å rutte med?.

Dette gir ikke ordboka (eller andre nettkilder jeg har kommet over) noe fullgodt svar på. Jeg må derfor ty til gjetning. Vi finner et svært likt ord på nynorsk: å rute, som betyr å bråke eller ståke. Ordet er oppgitt med samme opphav som rutte. Det handler her om en aggressiv livsstil (også økonomisk!). Mitt forslag er derfor at det å ha å rutte med må bety at man slenger rundt seg med penger som om man skulle vært en røver. Tenk på den neste gang du mener du har gjort et røverkjøp.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar