Tirsdag

Vi ruller videre gjennom ukens dager - deres navn, utvikling og historie. Neste ut er tirsdag.

Aller først må vi ta et hopp tilbake til antikken. Mars, planet og romersk krigsgud, var så heldig å få både en ukedag og en måned oppkalt etter seg: Dies Martis (tirsdag) og Mensis Martius (tredje måned). Mange språk har fulgt dette mønsteret, som italiensk martedì, spansk martes og fransk mardi (jfr. festivalen Mardi Gras, som egentlig betyr feitetirsdag).

Her i det kalde nord er også dagen oppkalt etter en krigsgud. Ikke Mars, men hans norrøne ditto Ty/Tyr (norr. Týs-dagr). Han er mest kjent for å hamle opp med Fenrisulven, og måtte bøte med den ene hånda. I germansk mytologi finner vi også Tyr/Tiw, og vi skulle derfor tro at tirsdag hadde et lignende navn på tysk. Det er ikke langt unna, for tysk Dienstag betyr Ting-dagen (som i Stortinget), og Tyr er guden for lovgivning i den germanske tradisjonen.

Andre språk følger (stort sett) samme mønster som mandag. Enten er det planeter og guder, eller dagenes rekkefølge, som har gitt dagen navn. Jeg har igjen lyst til å trekke fram tyrkisk som det frydefulle unntaket. Mens Pazar (mandag) er handledagen, heter tirsdag Pazartesi, som betyr etter-handledagen. Herlig pragmatisk!

Mandag

Etter forrige ukes innlegg om søndag ble jeg nysgjerrig på de andre dagene i uka også. Hvor har de fått sitt navn fra? Hvorfor heter de ulike ting på ulike språk? Neste ut er mandag.

I forrige innlegg viste jeg hvordan ukedagenes navn har sitt opphav i antikkens astrologi og mytologi. Dagen etter søndag ble oppkalt etter månen (dies Lunae), med den tilhørende gudinnen Luna. Vi ser umiddelbart likheten til de latinske språkene, der dagen heter lunes (spansk), lunedi (italiensk) og lundi (fransk).

Ja, det virker som veldig mange språk har oppkalt denne dagen etter månen. Vårt norske mandag stammer fra norrønt mánadagr. Ordet kommer fra gudinnen Máni, som er personifiseringen av månen i norrøn mytologi. Her er noen eksempler på det samme fra andre språk:

Hindi: Somavār etter måneguden Soma.
Japansk: getsu-youbi, der getsu (月) er tegnet for måne
Gammelgresk: hemera Selenes etter måneguden Selene (Lunas greske motpart)

De språkene som ikke har kalt opp mandag etter månen, fokuserer som regel på rekkefølgen dagene kommer i. Og som vi så på i forrige innlegg, er det uenighet om hvilken dag som kommer først.

Estisk: Esmaspäev - den første dagen (slaviske og baltiske språk har gjerne mandag som første dag)
Portugisisk: Segunda-feira - andre dag i uken
Arabisk: (yam) al-ithnayn - den andre dagen
Swahili: jumatatu - tredje dag i uken (på swahili begynner uken på lørdag)

Til slutt vil jeg nevne en personlig favoritt, som skiller seg (så vidt jeg vet) fra alle andre: tyrkisk. Her heter mandag Pazar - som betyr handledag (jfr. basar).

Takk til Hallvard, Ingar og Anja for språkhjelp.

Søndag

søndag
den første sjuende dagen i uka

--

Søndag. Hviledag. Stengte butikker-dag. Annerledesdag. Helligdag. Mye kan sies om siste dag i uken, men hvor har den fått sitt navn fra? Vi må gjøre et ganske langt hopp tilbake i tid.

I antikken ble ukens syv dager kalt opp etter de syv planetene i datidens astrologi (med latinske navn):

Solen - dies Solis - søndag
Månen - dies Lunae - mandag
Mars - dies Martis - tirsdag
Merkur - dies Mercurii - onsdag
Jupiter - dies Iovis - torsdag
Venus - dies Veneris - fredag
Saturn - dies Saturni - lørdag

Disse navnene spredde seg fort til flere av verdens hjørner. Her ble noen av dagene endret på for å tilpasses den lokale mytologien eller kulturen. I vårt hjørne av verden ble dagene preget av de norrøne gudene: Odins dag, Tors dag og fredag etter Frøya/Frigg.

Ukens første dag ble hetende sunnudagr etter dies Solis - soldagen (jfr. engelsk Sunday og tysk Sonntag). Over hele verden fikk soldagen en ny betydning etter kristendommens frembrudd, da Jesu oppstandelse skjedde ved soloppgang den første dagen i uka (jfr. Matt 28,1). Derfor har solen og soloppgangen blitt et av de fremste symbolene på Jesu oppstandelse, og søndag er gudstjenestedag (feiring av Jesu oppstandelse) i alle kristne kirker.

De fleste latinske språk har bevart de antikke navnet på dagene, men byttet ut dies Solis (soldagen) med dies Dominicus (fra kirkelig latin, Herrens dag), også som en konsekvens av Jesu oppstandelse. I denne tradisjonen finner vi italiensk domenica, spansk domingo og fransk dimanche.

I senere tid har flere og flere land gjort søndag til den siste dagen i uka, fordi det er mest praktisk. ISO 8601, som denne standarden heter på fint, ble innført i Norge i 1988. Det finnes fortsatt noen unntak. I den hebraiske, arabiske og amerikanske kalenderen er fortsatt søndag første dag.

Nag

Kjære lesere. Først vil jeg beklage at 2018 har vært et hittil dårlig bloggår. Det svinger litt med motivasjonen, og håper på en oppsving senere i år. Jeg går i alle fall inn for å legge ut minst ett innlegg i måneden, og i dag er siste sjansen for å redde mars! (rent bloggmessig).

---

Neste ord som står for tur er nag. Du kan bære nag til noen, eller du kan selv nages av noe. I begge tilfeller er det snakk om en tung følelse av bitterhet, misunnelse, eller at du vil noen noe vondt.

Verbet nage er nært beslektet med gnage. Slik vi kan "nages av dårlig samvittighet", kan samvittigheten "gnage på oss". Det er ikke vanskelig å tenke seg sammenhengen. Tunge følelser som bitterhet og dårlig samvittighet kan kjennes på kroppen, som om de gnager på oss. 

Interessant nok har flere gamle språk lignende ord for det samme fenomenet (gnaging). Norrønt gnaga, urgermansk gnagan og angelsaksisk gnagan. Dette er et antageligvis fordi ordet er onomatopoetisk, altså at det etterligner lyden av noen som gnager på noe. Bare prøv selv. Det er ganske likt.

---

PS: En tanke/funfact til slutt, siden jeg er Harry Potter-fan. Uten at jeg har noen kilde på dette, vil jeg tro at poltergeisten Gnav (engelsk Peeves) har fått sitt navn av det gamle ordet vårt for å gnage: gnave. Han er åpenbart en som mange på Galtvort (spesielt vakmesteren, Nask) bærer nag til.

Klabb (og babb)

klabb og babb
rot, virvar, kluss

--

Klabb og babb. To små lydlike, og ganske rare ord, som oftest opptrer i par. Klabb og babb kan oppstå mange steder. Enten på fotballbanen, en sen kveld på byen, eller i beste sendetid på NRK. Men hvor kommer ordene fra?

Ordet klabb alene har lignende betydning som klump, kladd eller klatt; en uformelig og uoversiktlig mengde av noe. Skiene klabber hvis du har smurt feil, og et foreløpig (rotete) utkast til en tekst kaller vi kladd. De fleste av disse kl- ordene kommer antageligvis fra tysk. Forøvrig vil Harry Potter-entusiaster også assosiere ordet til noe annet, som definitivt også er uoversiktelig.

Når det gjelder ordet babb, finner jeg det ikke i bruk utenfor dette uttrykket. Riktignok finnes babb som slang om kebab (som forsåvidt kan være en ganske rotete matrett), men jeg tviler på at det er noen kobling her. Ordet ser ut til å ha blitt til i dette uttrykket. Kanskje er det NRK-serien fra 1974 nevnt over som er opphavet?

(Dann og) vann

"Jeg pleier å dra dit dann og vann."

Dann og vann. Av og til. Hvor kommer dette uttrykket fra? Hva har egentlig vann med saken å gjøre? Og (aller mest prekært): hvordan henger dette sammen med Marcus & Martinus sitt gjennombrudd i MGPjr i 2012?

Vi må nok se bort ifra koblingen til substantivet vann. Uttrykket har svært lite med hydrogen- og oksygenatomer å gjøre. Som så mange andre uttrykk i norsk, har vi importert det fra Tyskland. Her finnes uttrykket "dann und wann" som betyr nå og da eller av og til (direkte oversatt da og når). Andre uttrykk vi har fra samme strøk er aber (ulempe), mutter (mor) og nachspiel (etterfest).

Så jeg må dessverre skuffe (tekstforfatteren bak) Marcus & Martinus, da de i låta "To dråper vann" synger "vi kjenner hverandre som dann og vann". Det er vel å trekke uttrykket litt langt. De kjenner vel hverandre bedre enn bare av og til?

Derfor vil jeg til slutt dele en slager med dere som yter full rettferdighet til uttrykket:

https://youtu.be/gCjxyXe4zHM?t=51

PS: Til mitt eget (og min musikksmak sitt) forsvar. Jeg visste ingenting om koblingen til Marcus & Martinus før jeg googlet uttrykket, og deres eminente gjennombruddslåt var det første resultatet jeg fikk. Kors på halsen.

PPS: Det samme gjelder Ernst Mosch.

(Morgenstund har gull i) munn

Morgenstund har gull i munn!

De fleste har nok hørt dette ordtaket. De fleste vet nok også meningen: det lønner seg å stå opp tidlig! Men langt færre (inkludert meg selv) forstår knapt logikken her. Derfor ville jeg gi det en nærmere kikk. Hva har gullet og munnen med hverandre å gjøre?

Det er nok ikke munn (fra norr. munnr, det du har i ansiktet) vi snakker om her. Uttrykket gir mer mening i sin eldre form: "Morgenstund har gull i mund". Mund er et norrønt ord og betyr hånd. Men siden mund (i denne betydningen) er forsvunnet fra det norske språket, brukes munn istedenfor.

Med dette i bakhodet blir uttrykket lettere å forstå. Om man står opp tidlig, får man mer gjort, og tjener mer. Mer gull i hånda. På islandsk heter ordtaket (oversatt) "morgenstund gir gull i hånden". Det kan sammenlignes med engelsk "the early bird catches gets the worm", eller vårt norske "førstemann til mølla (får først male)".