Nonchalant

Hun behandler alt og alle med den største nonchalanse. 
Nonchalanse er en holdning de fleste kan kjenne på i blant. Det er også et ord mange sliter med å uttale rett (i alle fall gjør jeg det). Og til sist lurer jeg selvsagt på hvor ordet kommer fra, så la oss sette igang.

Det våkne språkøyet gjenkjenner nok ordet som fransk, og det er rett. Det er en nektelse (non-) av det franske verbet chaloir, som betyr "å bry seg om (noe)". Chaloir kommer igjen fra latin calere, som betyr å være varm. Derfor betyr nonchalant, direkte oversatt, "å ikke være varm for (noe)". Dette stemmer godt med bruken av både kald og varm (og lunken, for så vidt) på norsk, som kan handle om både temperatur, engasjement og følelser.

For meg er det et mål å begrense bruken av åpenbare lånord, og fremelske de norske skattene vi har. Derfor vil jeg nå liste opp flere gode synonymer til nonchalant, der du slipper å brife med fransken, og slipper å tvile på uttalen: likeglad, likesæl, skjødesløs, ugiddelig, dorsk og lunken.

Trylle

trylle
gjøre tryllekunster eller foreta magiske handlinger

--

Innledning

Den 26. juni 1997 utkom en liten bok på et lite forlag fra en forfatter ingen hadde hørt om. Om en foreldreløs gutt med arr i panna og merkverdige evner. I dag, 20 år senere, må du være temmelig nedsnødd hvis du ikke har hørt den merkverdige historien.

Jeg snakker selvfølgelig om Harry Potter. Og helt siden 2000, da jeg oppdaget bokserien, har jeg vært blodfan. Jeg kunne lett skrevet dusinvis med blogginnlegg om min begeistring og mitt engasjement for Harrys verden, men her skal det handle om ord. Så hva er vel mer naturlig, som en ode til Rowling og Harry, enn ordet trylle?

--

Det første som slår meg med verbet trylle, er at det ikke finnes noe lignende ord på engelsk. Det nærmeste må bli do magic, charm eller conjure, men de ligner jo ikke. Så hvor kommer ordet trylle fra, og hvorfor finner vi det ikke på engelsk?

Ordet trylle er uløselig knyttet til ordet troll, disse sagnomsuste kjempene som visstnok har sitt opphav i denne delen av verden. Det er dermed naturlig at ord for magi og det overnaturlige (trylle, trolldom, trollbinde), har sitt navn fra skapninger i folketroen (troll). På samme måte har vi ordet forhekse fra heksene (jfr. eng. bewitch).

Vi har mange ord i norsk som er hentet fra vår egen, eller våre naboers, folketro. Noen av dem har jeg allerede skrevet om her på bloggen, som mareritt, lussekatt og fabeldyr. Og for å slutte der jeg startet; med Harry Potter. Jeg vil tørre å påstå at universet er blitt en ny folketro for vår tid. Et univers der jeg selv, og mange andre, har fått drømme seg bort. Vil vi derfor få ord i dagligtalen vår fra dette universet også? På engelsk har det definitivt skjedd allerede - bare se her.

Ekko

ekko
lydbølger som blir kastet tilbake, gjenlyd

--

Vi har nok alle en gang stått på kanten av et stup, eller nær en fjellvegg, og ropt "HALLO", for å få høre stemmen vår i retur. Det er ekko, og har sikkert en svært logisk forklaring. Men dette er ingen fysikkblogg, så jeg skal nøye meg med selve ordet.

Ordet tar oss med til en gresk legende. Echo var en fjellnymfe (oreade) som var usedvanlig talefør. Hun skravlet/flørtet stadig med Zeus, slik at kona Hera ble sjalu, men Echo klarte å snakke seg ut av trøbbel flere ganger. Til slutt rant begeret over for Hera, og hun forhekset Echo. Nå kunne den stakkars nymfen bare snakke hvis hun ble snakket til, og hun kunne bare gjenta det den andre hadde sagt.

I dag bruker vi ordet om lyd som blir gjentatt. Jeg tviler på at det er en nymfe som roper tilbake til oss fra fjellveggen, men det er jo en illustrerende fortelling. Selve ordet kommer fra det greske verbet ekhein, som kan oversettes med "runge" eller "gjenlyde" (jfr. engelsk resound).

Kvintessens

Feiringen av Ordfryds 5-årsjubileum fortsetter med et ord som har nesten alt å gjøre med tallet 5: kvintessens.

"Dette er kvintessensen i partiets politikk". Kjernen. Sentrum. Fokus. Kvintessensen. Vi har mange ord for det samme, men kvintessens er kanskje det aller fineste. Ordet kommer av latin quintus (femte) og essentia (vesen, essens). Den femte essens, med andre ord.

Ordet må unektelig settes i sammenheng med det femte element. Og til manges overraskelse er dette et eldre begrep enn både Bruce Willis og 90-tallets sci-fi. Det stammer visstnok fra Aristoteles. Han brukte det om eteren, stoffet man i antikken trodde fylte himmelrommet. Ifølge den lærde grekeren var eteren det femte, og viktigste, elementet (i tillegg til jord, vann, luft og ild). Det er derfor lett å forstå hvorfor kvintessens har fått den opphøyende betydningen som det har i dag.

Ordfryd fyller fem!

Det hele startet i påskeferien for fem år siden. Vi hadde spilt Scrabble (mitt favorittbrettspill) i familien, og brikkene lå fortsatt strødd utover stuebordet. Jeg satt igjen og puslet med brikkene, og plutselig stod det der:

Ordfryd! Er det et ord? Ordboka gav meg dessverre et nei. Jeg googlet det, og fikk noen spredte treff. Derfor bestemte jeg meg for at ordfryd skal inn i ordboka, om jeg så må innføre det selv! Med dette (hårete) målet begynte jeg å skrive denne bloggen; 90 % fordi jeg synes språk og etymologi er fantastisk gøy, og 10 % med en (delvis) skjult agenda: å få ordfryd inn i ordbøkene.

Fem år, 225 innlegg, og rundt 116 000 sidevisninger senere, har jeg nesten glemt min skjulte agenda. Jeg har fortsatt et håp om at plassen mellom "ordforråd" og "ordfører" i ordboka ikke skal bli stående tom, men jeg kommer til å fortsette å skrive uansett!

Tusen hjertelig takk til alle lesere, både trofaste og sporadiske, og til alle som har kommet med innspill og forslag. Fortsett med det!

--

PS: Hvis ordfryd skulle blitt et ord i ordboka, ville jeg foreslått følgende definisjon:

ord|fryd m1 
inderlig glede over språklig finesse i en bok eller tekst

Egg

egg
kant på redskap; skarp fjellrygg

--

Mine første assosiasjoner til ordet egg handler om hvitt skall, plommer og palmeolje. Men i dette innlegget vil jeg løfte fram eggets skarpe bror, eggen, som er forklart i definisjonen over.

Du har kanskje balansert på en knivsegg her i livet, gått over Besseggen i Jotunheimen, eller hevdet noe å være et tveegget sverd. Sistnevnte er et uttrykk hentet fra Bibelen (se Hebreerbrevet 4), og brukes om noe som har både heldige og uheldige følger eller sider.

Både egget og eggen ser ut til å komme fra samme ord på norrønt: egg (forvirrende? ja). Ordet hadde visst dobbel betydning også her. Men jeg klarer ikke helt å spore opp hvorfor. I alle fall kan egg være to ting. Den ene er hønevarianten, jfr. engelsk egg og latin ovum. Den andre er den spisse eggen, jfr. det verbet egge (til strid), det engelske verbet to egg (med samme betydning) og substantivet edge (kant, spiss).

Rabagast (finere ufinheter # 6)

rabagast
vidløftig, fandenivoldsk person

--

Jeg har flere ganger nevnt at et viktig mål med denne bloggen er å løfte fram forglemte ord; å børste støvet av gamle skatter som burde få skinne igjen. I dag er turen kommet til et ukvemsord jeg hører alt for sjeldent: rabagast! Og i tillegg viser ordet seg å ha en meget interessant etymologi.

I 1872 skrev den franske dramatikeren Victorien Sardou komedien Rabagas. Det er også navnet på dramaets hovedperson, Robert Rabagas, en slu og skruppelløs advokat. Stykket ble fort kjent, så det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan rabagas ble et skjellsord. Og på et tidspunkt ble det importert hit og fornorsket til rabagast.

Rabagas. Sardou hadde antageligvis en baktanke med å gi ham dette navnet. Noen har foreslått at det kan sammenlignes med ordene rabiat (fra latin rabies, sinne) eller rabulist (fra latin rabula, dårlig). Uansett klinger både navn og skjellsord av noe negativt og ustyrlig.

Sånn. Nå vet du litt mer om ordet "rabagast", og jeg håper du vil bruke det neste gang du føler for å fornærme noen! For mer inspirasjon til å variere ditt ufine ordforråd, sjekk ut denne lista.

--

(Tusen takk til min kjære mor for tips om å skrive om dette ordet!)