"Det går så det griner!" har du helt sikkert sagt en gang. Enten om olabilen din da du var åtte, eller om salget på vaffelkiosken du satte opp langs skoleveien til inntekt for fattige barn (fritt valgte eksempler). Men er uttrykket rett, eller er det en forvansking av det egentlig uttrykket?
Ja og nei. Det er helt rett at det opprinnelige uttrykket er "går så det gviner" (les mer om uttrykket her). Et gvin er en skjærende, pipende lyd (jfr. hvin). En (ola)bil som kjører for fort lager stadig slike lyder. På et tidspunkt har gvine blitt for gammeldags, og vi har putta inn et ord vi kjenner bedre: grine. Griningen kan tross alt være en skjærende lyd den også, i alle fall når den lages av en olabil eller en vaffelkiosk (?).
Språket vårt forandrer seg hele tiden. Uttrykk som dette er intet unntak. Artikkelen fra Språkrådet jeg lenket til over konkluderer med at uttrykket "går så det griner" ikke er feil, men et eksempel på nettopp denne forandringen. Både hvine, kvine, gvine og grine beskriver tross alt ikke så forskjellige lyder. Så får vi heller tillate at en kiosk sutrer litt når virksomheten går så det suser.
