Langfredag

I dag er det stille i gatene. Kirkene flagger på halv stang. Og i morges kunne du kanskje høre klemtingen, ringing for gravferd, fra kirkeklokkene. I dag markeres langfredag i alle verdens hjørner. Men hvordan har dagen fått navnet sitt?

Langfredag er markeringen av Jesu lidelse og død på korset. Bibelen forteller om dette som en langdryg og sorgtung affære, derav dagens navn. Tradisjonelt har det vært en dag for faste, bot og hardt arbeid, for å leve seg inn i alt det vonde Jesus måtte igjennom.

Det kan være forvirrende at dagen kalles Good Friday på engelsk. For hva var egentlig godt med den? Her må vi forstå good i sin eldre betydning hellig. Dette svarer godt til hva den heter på fransk (Vendredi saint) og spansk (Viernes Santo), som begge betyr hellig fredag. På tysk heter dagen karfreitag, altså sorg- eller klage-fredag.

--

PS: For to år siden skrev jeg om påskens øvrige dager, om palme(søndag) og skjær(torsdag).

Skruppel

skruppel
nagende tvil, samvittighetsnag

--

De fleste mennesker har et, mer eller mindre fungerende, moralsk kompass. Den stemmen inni hodet som forteller deg at det er dumt å gjøre dumme ting. Stemmen kalles også for en skruppel, og de som er blottet for slike kaller vi skruppelløse. Men hva er egentlig en skruppel?

Ordet kommer fra latin scrupulus, som opprinnelig betyr en spiss liten stein. Antageligvis av den typen du helst ikke vil ha i skoen din når du har dårlig tid. Og et lite søk i en etymologisk ordbok bekrefter mine første gjetninger. Ordet er brukt billedlig helt siden Ciceros tid (1. århundre fvt.) om ubehag eller engstelse, nettopp på grunn av den ugne følelsen av småstein i skoen (eller sandalen).

Dette er jo et sjeldent treffende ord, må jeg si. Jeg kan knapt tenke meg noe mer irriterende enn småstein i skoen, og det blir jo bare verre jo lengre jeg venter med å ta den ut! Og kanskje er det slik med skruplene også? Om vi ikke handler på dem, så blir de neppe borte av seg selv. Så jeg bøyer meg i støvet for en over 2000 år gammel retoriker. De fikk sannelig sagt det den gangen også!

Bløt (humor)

Det er ikke alltid like lett å slå an humoristisk. I tillegg er språket om humorens kvalitet ikke lett å forstå. Nei, må være vrient å lære norsk som andrespråk, når en dårlig vits kan være både tørr og bløt. Vi skal nå ta en nærmere kikk på sistnevnte.

Bløt kan brukes i overført betydning om personer: "han er jo helt bløt", med betydningen sløv, rar eller åndssvekket. Dette er antageligvis en hentydning til overmoden frukt (jfr. (det nå utdøende) uttrykket "å være bløt på pæra"). En bløt vits er derfor en morsomhet fortalt av en bløt person. I tillegg kan vi bruke bløt med betydningen feig eller svak. Etymologisk er det norske bløt en sammenblanding av norr. blautr, bløt, og blauðr, feig (jfr. ty. blöde med samme betydning).

Vi har også ordet blødme på norsk, som brukes om de bløteste av de bløte humoristiske innfall. Her består gjerne (tørr)vittigheten lek med lydlike ord. Et dårlig ordspill, med andre ord. Jeg kan ikke garantere at ingen slike har forekommet på denne bloggen.

Helg

God helg! Det er omsider blitt fredag, og vi gir hverandre ønsker om at ukens tre siste dager skal bli ekstra gjeve. Men dette lille ordet, helg, har ikke alltid hatt den samme betydningen i norsk. Det skal vi ta en nærmere kikk på nå.

Ordet helg kommer fra norr. helgr, og er nært beslektet med hellig og helgen. Opprinnelig ble helg brukt om (søn)dagen, eller dagene, rundt kirkehøytidene, som påske og jul; julehelg og påskehelg. Senere har ordet fått en mer generell betydning, om tidsrommet mellom to arbeidsuker (slik vi bruker det i dag). På engelsk brukes weekend, som er langt mer generelt, og som vi har importert til norsk. Men hverken dette, eller det oversatte ukeslutt, kan konkurrere med helg i brukshyppighet.

Nytt for meg var at vi har flere ord på norsk for de øvrige dagene i uka. I tillegg til hverdag eller virkedag kan vi bruke ordet søkn på norsk (selv om jeg selv aldri har hørt det i bruk). Og jeg har forgjeves forsøkt å spore opp et slikt ord på engelsk, foruten det generelle weekday (norskentusiasten i meg godter seg!).

Beflitte

beflitte

refleksivt : legge vinn på, tilstrebe

--

Dette ordet kan synes pussig ved første øyekast. Beflitte? Det gjorde det i alle fall for meg, i noen sekunder, før jeg plutselig assosierte: flittig! Beflitte er altså en sjeldnere (og fiffig) form av et hyppig anvendt ord.

Å beflitte seg på noe er altså å være flittig. Og å være flittig er å gjøre seg flid med noe. Alle uttrykkene kommer fra (neder)tysk vlit, som betyr iver eller strid. På norsk gir ordet knapt assosiasjoner til strid, men mest til iver. Til kontrast er ordet opphav til det engelske flite, som betyr krangle eller skjelle ut (mer strid).

Flid, flittig, beflitte. Disse ordene viser hvordan man elegant kan variere språket uten å endre ordbruken. Det er bare å lære seg nye varianter av allerede kjente ord. Det vil i alle fall jeg beflitte meg på å gjøre.

Renkesmed

Vi står overfor nok et praktfullt ord som (etter min språkfølelse å dømme) er gått av moten. Slik jeg har vist i et tidligere innlegg (forsmedelig), er det ikke uvanlig å bruke -smed om noe en person som lager eller finner opp noe. Så en renkesmed smir renker. Men hva er renker?

Renker defineres i ordboka med "ondsinnede knep eller lureri". En renkesmed sprer løgner og deler ut falske beskyldninger for å skape ustemning eller intriger i en gruppe. Alle som har sett et politisk drama (som House of Cards) vet hvilke typer vi snakker om.

Ordet har blitt meg bekjent gjennom brettspillet Dominion, der kortet Renkesmed er en oversettelse av det engelske Conspirator. Vi kan bruke ordene konspirator eller konspiratør på norsk også, men renkesmed klinger nå langt bedre. Andre fine synonymer på norsk er komplottmaker, intrigemaker eller intrigant.

Krumtapp

krumtapp
hovedperson, drivkraft

--

Hun er krumtappen i bedriften, sier vi. Krumtappen? Jeg har forstått betydningen av dette ordet, men stadig stusset over hvorfor vi bruker avløpsterminologi for å betegne en nøkkel- eller lederperson i et samarbeid.

Jeg er ikke spesielt praktisk anlagt, så jeg måtte google krumtapp. Raskt fant jeg ut at krumtapp ikke har med avløp å gjøre (kontrast til tappe og tappekran), men er en essensiell del av en rekke ulike maskiner og motorer. Krumtappen omdanner rettlinjede bevegelser til roterende, og fungerer dermed som et slags bindeledd i maskinen.

Igjen har jeg blitt klokere. Siden det er vanlig å omtale et samarbeid som et maskineri, gir dermed krumtapp god mening. Det er delen av maskineriet som får det til å gå rundt. Og dette er ikke det eneste maskinelle ordet vi bruker om personer og foretak. Tenk bare på primus motor, adjektivet velsmurt, eller (min favoritt) å si om en svært driftig person: han er jo helt maskin.