absolutt
hel, fullstendig, uinnskrenket
--
Det er fint å komme over dagligdagse ord, og plutselig innse: hei, dette ordet er ganske rart! Slik er det for meg med "absolutt". Det ligner ikke på så mange ord jeg kjenner til, og jeg blir straks nysgjerrig.
Litt (digital) blafring gjennom ordbøkers blad setter meg på sporet. Absolutt kommer fra de latinske ordene ab og solvere. Forstavelsen ab- betyr fra eller bort fra, og vi kjenner det fra abnorm (bort fra det normale) og abstrahere (trekke fra). Verbet solvere betyr å løsne eller slippe. Vi står da igjen med absolvere, som betyr å slippe unna eller løsne fra. Men dette ligner jo ikke på absolutt, hverken selve ordet eller betydningen! Vi kommer dit snart.
Først må ordet bøyes. Verbet absolvere i preteritum partisipp blir absolutus. Og i betydningen, må vi forstå noe absolutt som noe løsnet fra resten, noe helt eget, noe unikt og perfekt. Ad en liten omvei får løsning og perfeksjon til å passe sammen.
For å gjøre ting enda litt mer forvirrende, er absolvere også et (fremmed)ord i norsk. Her i sin opprinnelige infinitivform. Det betyr å gi absolusjon (eng. absolution), som er kirkens rituale for syndstilgivelse. I dette ritualet sies det at man blir "løst fra" sine synder, slik vi så i ordets betydning tidligere. Pussig nok, uten at jeg selv har hørt det, kan absolvere også bety å ta eksamen. Jeg kan godt forstå det med tanke på lettelsen (av å slippe fri) jeg har følt på veien ut av eksamenslokale mang en gang før.
hel, fullstendig, uinnskrenket
--
Det er fint å komme over dagligdagse ord, og plutselig innse: hei, dette ordet er ganske rart! Slik er det for meg med "absolutt". Det ligner ikke på så mange ord jeg kjenner til, og jeg blir straks nysgjerrig.
Litt (digital) blafring gjennom ordbøkers blad setter meg på sporet. Absolutt kommer fra de latinske ordene ab og solvere. Forstavelsen ab- betyr fra eller bort fra, og vi kjenner det fra abnorm (bort fra det normale) og abstrahere (trekke fra). Verbet solvere betyr å løsne eller slippe. Vi står da igjen med absolvere, som betyr å slippe unna eller løsne fra. Men dette ligner jo ikke på absolutt, hverken selve ordet eller betydningen! Vi kommer dit snart.
Først må ordet bøyes. Verbet absolvere i preteritum partisipp blir absolutus. Og i betydningen, må vi forstå noe absolutt som noe løsnet fra resten, noe helt eget, noe unikt og perfekt. Ad en liten omvei får løsning og perfeksjon til å passe sammen.
For å gjøre ting enda litt mer forvirrende, er absolvere også et (fremmed)ord i norsk. Her i sin opprinnelige infinitivform. Det betyr å gi absolusjon (eng. absolution), som er kirkens rituale for syndstilgivelse. I dette ritualet sies det at man blir "løst fra" sine synder, slik vi så i ordets betydning tidligere. Pussig nok, uten at jeg selv har hørt det, kan absolvere også bety å ta eksamen. Jeg kan godt forstå det med tanke på lettelsen (av å slippe fri) jeg har følt på veien ut av eksamenslokale mang en gang før.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar