Ekspedisjon

ekspedisjon

(deltakere på en) større vitenskapelig ferd

--

Hvorfor sier vi ekspedisjon om en gruppe mennesker på vei til sydpolen, ekspedere om det som gjøres i en butikk, og det samme om en pakke som skal sendes? Hva har disse tingene til felles?

Alle kommer de fra det samme verbet på latin; expedire. Forstavelsen ex- betyr ut, mens -ped- har med foten å gjøre. Ordet kommer fra en frigitt fange som får løsnet sin fotlenke. Ordet expedire har derfor fått betydningen frigjøre eller klargjøre, der ekspedisjon peker på klargjøringen, mens ekspedere peker på frigjort arbeid.

Det latinske leddet -ped-, fot, finner vi igjen i pedal, pedikyr (fotpleie) og eng. podophobia (fotfobi). Disse kan lett forveksles med fremmedord som pediatri, pedagog og pedant, som kommer fra gresk paidos, barn. Det er altså stor forskjell på en pediater og en podiater (brukes på svensk om fotlege).

Skjær

skjær
lys, klar, ren

--

Torsdag i påskeuka. Glem skjærgården. Glem det du gjør med en kniv. Og glem den frekke kråkefuglen. De har lite eller ingenting å gjøre med ordet vi her vil fram til. Tenk heller på uttrykket av ren og skjær glede. For skjærtorsdag handler om renselse og renhet.

Ordet kommer fra norrønt skærr, som betyr ublandet eller ren. Vi finner det igjen i engelsk sheer og vårt eget skir. På skjærtorsdag markeres fastetidens slutt, der vask og renselse var obligatorisk. I tillegg feires Jesu siste måltid, nattverden, og at han vasket sine disiplers føtter.

På engelsk brukes også (i tillegg til Sheer Thursday) Maundy Thursday. Maundy peker antageligvis på det nye budet (jfr. latin mandatum) Jesus gir disiplene etter fotvaskingen. Mens fransk og spansk holder seg til henholdsvis Jeudi saint og Jueves Santo, begge med betydning hellig torsdag.

Palme

palme
tre i familien Palmae seierens

--

Slank og flott, med sin ugrenede stamme og flotte bladkrone, gir palmen oss assosiasjoner til sydligere strøk. Vi har visstnok en "palme" i Norge også, men den er dessverre ikke så mye å skryte av.

Den har navnet sitt fra latin palma, som betyr håndflate, slik bladene spriker som fingrene våre kan gjøre. Fra det samme ordet har vi også verbene palme og pælme, begge med betydningen kaste (med hånda).

Fra gammel tid, og i flere kulturer, har palmen vært et symbol for seier. I Romerriket ble idrettshelter hyllet med palmeblader. Og for litt over to tusen år siden ble en tømmermannssønn tatt imot som en helt, da han kom ridende inn i Jerusalem på et esel; derav dagen i dag.

Faste

faste (s.)
midlertidig avholdenhet fra mat og drikke

--

I løpet av året, over hele verden, innenfor alle store religioner, er faste en viktig del av hverdagen og det religiøse livet. I fasten vendes blikket vekk fra materielle behov, og fokus rettes mot noe større. Men hvorfor kaller vi det faste?

Ordet kommer fra norrønt fasta, med opprinnelig betydning å holde fast ved. Dette finner vi igjen i ordene fastsatt eller prinsippfast. I kirkespråk har det latinske observare (direkte oversatt overholde) blitt brukt om fasten. Kanskje det er av denne påvirkning at ordet fasta har blitt reservert fasten.

Fasten er tiden da man ikke spiser. På engelsk kommer dette godt fram i ordet breakfast, måltidet som bryter fasten. Det samme på spansk: ayuno (faste) og desayuno (frokost). Samtidig vil noen forstå fasten i videre betydning: å avstå fra noe man har kjært. Det kan by på kreative tolkninger; som denne.

Uhumsk

uhumsk
uren, skitten

--

Bilen var unektelig blitt uhumsk igjen, så jeg måtte jo vaske den. Jeg kan ikke påstå jeg bruker dette ordet så altfor ofte, skam å melde. For tross sin negative ladning, er dette et praktfullt ord både for syn og tunge; både det og dets tilhørende substantiv: uhumskhet.

Ordet kommer fra det gammeldanske humsk, som betyr uren. Men hvordan kan humsk og uhumsk ha samme betydning? Jeg har i et tidligere innlegg påpekt at u- ikke trenger å være nektende. I dette tilfellet må vi forstå u-en som nedsettende (jfr. uvane) eller forsterkende (jfr. utall). I begge tilfeller blir det uhumske noe enda humskere enn det humske.

Uhumsk kan også brukes om menneskelig atferd eller sosiale forhold, da i betydningen umoralsk eller suspekt. Her kan vi ane opphavet til det nevnte humsk. Det kommer antageligvis fra norrønt hûm, som betyr skumring. Dette passer definitivt godt sammen med uttrykket lyssky virksomhet.

Fus

fus
førstemann i lek

--

Fus! Hvor mange ganger har jeg ikke triumferende vært den første til å rope dette? Dessverre var jeg ikke alltid så kjapp, og måtte slukøret ta til takke med and!, eller synke sammen i et fortvilet tredj!. Men hva er jeg egentlig, når jeg er fus?

En skulle tro det bare var en form av først, men så simpelt er det ikke. Opphavet er antageligvis det norrøne verbet fŷsa, som betyr å å skynde seg (jfr. norsk å fuse). Beslektet er adjektivene fus (å være fus på noe), fysen og framfus. Her går betydningsnyansene over i lysten, ivrig eller villig, som også kommer fram i utropet fus!

Det er ikke vanskelig å tenke seg sammenhengen her. Vi finner flere koblinger i språket mellom sterk vilje og hastverk. Opphavet til ordet ivrig (nederl. nijver), for eksempel, kan også bety travel. I kappløpet, som i leken, møtes disse to. Førstemann til mølla!

Bjørnetjeneste

bjørnetjeneste
velment, men uheldig hjelp som blir mest til skade

--

Det er tanken som teller, sier man, men ikke om bjørnetjenester. Her går den (u)heldig hjulpne et halvt steg frem, men minst tre steg tilbake. Men hva har bjørnen gjort for å fortjene et slikt ord oppkalt etter seg?

Vi må flere hundre år tilbake, og til fransk poesi. I en fabel av Jean de La Fontaines leser vi om gartneren og hans tamme bjørn. Mens gartneren tar seg en fredelig høneblund, setter en flue seg på nesen hans. Dette synes Bamsefar ikke noe om, og vil ta livet av krypet; med en stor stein, bjørnelogisk nok. Det hele ender definitivt noen steg tilbake for gartneren.

Slik minnes vi den dumsnille bjørnen i språket vårt. Det store dyret har antageligvis fått sitt navn på grunn av sin brune farge (jfr brown). Og dette er ikke eneste sted den dukker opp. Uttrykket å selge skinnet før bjørnen er skutt kommer også fra en fabel, her om to jegere som lovet bjørneskinn i betaling på et vertshus. Skinnet til en bjørn de ennå ikke hadde skutt, riktignok.