Innledning til adventskalender

Velkommen til Ordfryds adventskalender

Det er snart advent. Og hva passer vel da bedre enn en adventskalender? Jeg vil i disse 24 små dagene fram mot Den store dagen løfte fram et lite ord for hver dag. 

Dette ordet skal kunne assosieres julens budskap og/eller egenart, og her er jeg åpen for ganske vide assosiasjoner, både av tradisjonell, kommersiell og kristelig art.

Har du forslag til ord du vil finne i de neste (l)ukene? Legg igjen en kommentar!

Følg med fra 1. desember!

O

o
(foreldet) interjeksjon, brukt i følelsesladde uttrykk

--

Det er lett å overse interjeksjonene. De er korte og små, og havner lett i skyggen av sine større og tydeligere naboer. Derfor glemmer vi at de er ord de også. Til og med o.

Interjeksjoner kalles ofte innkastord (fra lat. inter-iectionem = "å kaste i mellom"). De kan ikke bøyes, og står som oftest alene. Vi har tre typer interjeksjoner: lydhermende ord (voff!), svarsord (nei!) og utropsord (au!). Dagens lille venn er i den siste gruppen. Vi finner den i følelsesutbruddene o, skjebne! og akk, o ve! (kan også skrives akk og ve). Den forekommer også hyppig i salmer, der den uttrykker emosjonell tiltale: O, bli hos meg - O, store Gud - O, du som metter liten fugl. 

Det nevnte uttrykket akk, o ve! består av faktisk av tre interjeksjoner! Den første og den siste kobles til uttrykk for sorg, vemod og fortvilelse. Vi har dermed en kraftig klage. Og ikke mindre når lille o forsterker følelsene ytterligere.

Sjalusi

sjalusi
det å være sjalu

--

Hva er egentlig forskjellen på sjalusi og misunnelse? Jeg skal forsøke å gi en liten oversikt.

Først misunnelsen. Det betyr ganske enkelt å ikke unne. Å unne er å med glede ønske at noen skal oppnå noe. Misunne er det motsatte: å med uglede ønske at noen skal uoppnå noe.

Men med sjalusien, derimot, må vi gå grundigere og dypere til verks.

Sjalusi kom til oss gjennom fransk jaloux fra gresk zelos. Det er et bibelsk ord som svarer til det hebraiske qinah. Zelos/qinah er en sterk kraft som best defineres utifra konteksten.

Når den knyttes til Gud (oversatt nidkjærhet) er det snakk om en egenskap ved Gud. Nidkjærheten flammer opp når Gud ser menneskenes urett, og driver Gud til å straffe dem (se 2 Mos 20,5).

Når den knyttes til mennesket deles den i to.
Den ene er den ekteskapelige, oversatt sjalusi, der en mann frykter at sin kone er utro (jfr. sjalusiloven i 4 Mos 5). Sjalusilovens kompleksitet vitner om at dette er en kraft som tas på alvor.
Den andre er drivkraften, oversatt brennende iver, som kan få mennesker til å begå voldshandlinger i Guds (eventuelt Guds lovs) navn. Den mest kjente historien er om Pinhas, en prest som tok til sverd (egentlig spyd) for å slå ned på uretten blant folket, og vant stor gunst i Guds øyne (se 4 Mos 25,1-13).

Veien fra det jødisk-bibelske fenomenet til dagens betydning er noe uklar. Men det er bred enighet om at selve ordet går tilbake til det greske zelos (på spansk heter sjalusi celos). Etymologisk er det hevdet at ordet zelos kommer fra verbet zeå, som viser til kokende vann (jfr. uttrykket følelsene bobler i meg). I denne teorien er zelos en onomatepoetikon som maler lyden av denne boblingen. Zelozelozelo? Hmm. Jeg er ikke helt overbevist.

Konklusjon: Det er ingen tvil om at sjalusien er en sterkere drift enn misunnelsen, og den kan gi grobunn for store og sågar destruktive følelser, ord og gjerninger.
I alle fall i følge etymologien.

Liste: Uoverensstemmelsens gråtoneskala

Innledning

Vi liker å være uenige. Derfor finnes det så mange fine ord for akkurat dette. Og i en konflikt kan det være nyttig å stoppe opp og reflektere over hva vi holder på med. For det er jo en vesentlig forskjell på en feide og et munnhuggeri? Som hjelp til alle i, og på terskelen av, konflikt vil jeg nå presentere en liste med mine favoritter innenfor dette feltet.

Merk: listen er ikke alfabetisk, men rangert (av eget skjønn) etter intensitet, lydnivå og sannsynlighet for ufin språkbruk.

Uoverensstemmelsens gråtoneskala

en inspirasjonsordliste av Kjetil Austad

1	Drøs	Småprat
2	Passiar	Samtale, hyggelig prat
3	Meningsutveskling
4	Drøfting
5	Diskusjon
6	Debatt
7	Akkedas	Fra akkedere: drøfte
8	Uoverensstemmelse
9	Uenighet
10	Ufred
11	Gnisning
12	Tvedrakt	Uenighet mellom to parter
13	Disputt	Hard replikkveskling
14	Kiv	Begynnende krangel
15	Skjenneri
16	Ordstrid
17	Munnhuggeri
18	Krangel
19	Kjekkel
20	Trette
21	Feide
22	Konflikt
23	Splid
24	Kappestrid
25	Klammeri
26	Skjærmyssel	Sammenstøt, ordstrid
27	Mannjevning	Styrkemåling mellom to personer
28	Dyst
29	Slagsmål
30	Nappetak
31	Basketak
32	Fait
33	Batalje
34	Skisma	Splittelse, atskillelse

Oksymoron

oksymoron
retorisk figur med bevisst logisk selvmotsigelse

--

Jeg har i et tidligere innlegg vært inne på hvordan vi kan bruke svært upassende adverb til adjektivene våre: det var skrekkelig hyggelig å se deg igjen. Og hvis denne selvmotsigelsen er bevisst, har vi med et oksymoron å gjøre.

Ordet kommer fra gresk oxys (skarp) og moros (dum, jfr. eng. moron). En direkte oversettelse kan være skarpsindig dumhet, og beskriver to ord eller begreper som logisk utelukker hverandre, men som sammen skaper et oppsiktsvekkende paradoks.

Vi har mange humreverdige eksempler på dette i norsk språkbruk. I Østfold kan noe være ille bra, og forøvrig på østlandet kan det samme kalles grusomt kjekt. Og fra litteraturen, som i diktet Vær utålmodig, menneske, av Inger Hagerup:

"Det gjelder vårt evige, korte liv."

Pleonasme

pleonasme
bruk av overflødige ord

--

Finnes det egentlig noen vesentlig forskjell på fryd og gammen? Eller på alle og enhver? For ikke å snakke om null og niks? Etymologisk kan forskjellen være betydelig, men i bruk er de jo rimelig like. Vi har her og gjøre med pleonasmer.

Ordet kommer fra det greske verbet pleanozein, som betyr å være mer enn nok.  Vi har en tendens til å bruke slike vendinger når vi vil si noe ettertrykkelig. På samme måte som med overdrivelser sier vi at pleonasmene har en emfatisk (fremhevende) funksjon.

Pleonasmene opptrer gjerne med rim: rubb og stubb, rakkerpakk; eller med bokstavrim: tull og tøys, bastet og bundet. Og vi finner dem til og med i stedsnavn, deriblant tettstedet Nesoddtangen (oversatt: Nesnesneset, eller Tangtangtangen om du vil).

Solidaritet

solidaritet

--

Dette ordet egner seg for å bryte med bloggens mal, der jeg setter en kort definisjon og noen synonymer i kursiv før den utdypende teksten. Her blir en kjapp definisjon rett og slett for banal. Hvordan kan vi forklare begrepet solidaritet?

Ordet har vi fra fransk solidarité, som kan oversettes med samhørighet eller samhold. Dette kommer igjen fra latin solidus (fast, hel eller helhetlig). Solidaritet beskriver handlinger eller et tankesett som forstår samfunnet eller verden som en helhet, og at mennesker derfor er gjensidig avhengige av hverandre. Solidaritetsprinsippet står sterkt i mange kulturer over hele verden. Blant annet i vår egen velferdsstat.

Solidaritet er et godt eksempel på hvor mye vi, bevisst eller ubevisst, uttrykker gjennom språket vårt. Og i dette tilfellet bare gjennom et ord. I sin rette betydning rommer det en solid dose politikk, og et svært konkret menneskesyn og sosiologi.