studentikos (adj.)
som hører til studentlivet, muntert, gemyttlig
--
Jeg stod en dag og snakket med et par professorer på t-banen. Plutselig spør den ene meg: "ja, blir det mange studentikose aktiviteter på fritiden?". Studentikos. Jeg skvatt til av optimistisk undring da professoren (han var etter alt å regne en emeritus av sådan) sa ordet til meg. Dette var flott!
En av de store gleder (for språkglade som meg) med å studere teologi, er at man får lære gresk. Før i tiden var dette, sammen med latin, obligatorisk for alle som ville ferdes i akademisk farvann. Som jeg har vist i tidligere innlegg danner endelsen -(t)ikos adjektiver på gresk. Dermed har ordet studentikos oppstått i Tyskland og Skandinavia på starten av 1700-tallet, for å beskrive det studentlige.
Studentikos. Ordet kan nesten kalles en karikatur av den pomp og prakt studenter (av den gamle skolen) har flottet seg med (til vanlige folks misnøye). Mine tanker går til Rasmus Berg, og hvordan det gikk med ham etter han lærte seg latin. Men pomp til side; ordet er så flott at jeg synes vi skal bruke det likevel! (på spøkefullt og moderat vis, selvfølgelig).
som hører til studentlivet, muntert, gemyttlig
--
Jeg stod en dag og snakket med et par professorer på t-banen. Plutselig spør den ene meg: "ja, blir det mange studentikose aktiviteter på fritiden?". Studentikos. Jeg skvatt til av optimistisk undring da professoren (han var etter alt å regne en emeritus av sådan) sa ordet til meg. Dette var flott!
En av de store gleder (for språkglade som meg) med å studere teologi, er at man får lære gresk. Før i tiden var dette, sammen med latin, obligatorisk for alle som ville ferdes i akademisk farvann. Som jeg har vist i tidligere innlegg danner endelsen -(t)ikos adjektiver på gresk. Dermed har ordet studentikos oppstått i Tyskland og Skandinavia på starten av 1700-tallet, for å beskrive det studentlige.
Studentikos. Ordet kan nesten kalles en karikatur av den pomp og prakt studenter (av den gamle skolen) har flottet seg med (til vanlige folks misnøye). Mine tanker går til Rasmus Berg, og hvordan det gikk med ham etter han lærte seg latin. Men pomp til side; ordet er så flott at jeg synes vi skal bruke det likevel! (på spøkefullt og moderat vis, selvfølgelig).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar