torsdag 18. juli 2013

Slukøret

slukøret
flau; med hengende hode

--

Og han trakk seg slukøret tilbake. Oppmerksomheten min trekkes i dag mot dette ordet både fordi det er flott, og fordi jeg (inntil nå) har brukt det feil. Jeg har tenkt at å være slukøret er å være i overkant tilbøyelig til å smuglytte til andre, hvilket det ikke er.

Å være slukøret betyr (bokstavelig talt) å henge med ørene. Vi kan se til det engelske slouch eller det svenske sloka, som begge bærer med seg noe hengende og trist. Ordet kan også vitne generelt om en negativ holdning, og trenger ikke implisere at personen er flau eller skamfull for noe.

Jeg har riktignok ikke levd så fryktelig lenge, men jeg har ennå til gode å se en fysisk slukøret person. Derfor vil jeg anta at uttrykket er hentet fra dyreverdenen. Og her vil jeg tro at det flere enn meg som, kanskje med et medfølende sukk, ser for dere denne stakkaren.

4 kommentarer:

  1. Selv om jeg ikke hadde etymologien inne før nå, har jeg i det minste forstått uttrykket riktig. I guess that's something...

    SvarSlett
  2. Kjetil! Jeg måtte google "slukøret" fordi jeg ville bruke det i en tekst, men var usikker på om jeg hadde forstått det riktig, og tror du ikke bloggen din poppet opp og gav meg svar! Tror jeg skal bruke det. Det er et talende ord.

    SvarSlett
  3. Så kjekt, Live! :) Om jeg skulle komme over denne teksten, skal jeg smile litt ekstra når jeg støter på ordet der.

    SvarSlett
  4. Alle som har hund eller katt kjenner dette ordet. Slukøret er nøyaktig hva kjeledyret blir når det forventer å få noe mat fordi du lager det til deg selv, bare for å slukøret trekke seg tilbake straks de innser at det ikke ble noe på dem.

    SvarSlett